Hopp til innhold

Ville bli som Astrid Lindgren

Kari Tinnen drømte om at livet hennes skulle bli som livet til Astrid Lindgren. Nå er hun én bok nærmere drømmen.

Kari Tinnen

Kari Tinnen har skrevet barneboken 'Ulla hit og dit', mens Siri Dokken har illustrert.

Foto: Gyldendal

"Ulla hit og dit"

Kari Tinnen har allerede fått en del oppmerksomhet rundt debutboken «Ulla hit og dit», som er illustert av Siri Dokken.

Les: Tar skilsmissebarn på alvor

Fortell om debutboken din.
– Debutboken er en varm og humoristisk bildebok om skilsmisse for barn fra fem år, illustrert av Siri Dokken. Boken heter «Ulla hit og dit», og handler om Ulla Nilsen Olsen som er potte sur fordi at ingenting er som før.

Hva ønsker du å formidle med boken din?
– Det er nesten en håndbok for barn, og også voksne, om hvordan man kan takle skilsmissen. Jeg håper den vil hjelpe noen! Berøre og røre noen også, kanskje, og få barn og voksne til å snakke sammen.

Hvordan fikk du idéen til «Ulla hit og dit»?
– Jeg er skilsmissebarn selv. Og syns det manglet engasjerende litteratur om et tema som rammer uhorvelig mange barn.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Åh, det må ha vært på barneskolen. Mens jeg leste Astrid Lindgren, håpet jeg at livet mitt ville bli som hennes.

Fortell om din vei frem til å bli en forfatter.
– Helt siden jeg knakk lesekoden som barn med et Donald-blad på do, har jeg lest enormt masse. Det var sånn det begynte, med lesinga. Da jeg var sju, ville jeg bli Astrid Lindgren. Da jeg var tolv, ville jeg bli Sissel Benneche Osvold. Så ble jeg reklamedame i stedet. Hoppet over til NRK da jeg jeg fikk muligheten til å jobbe i Barne-TV, og arbeidet meg sidelengs over til Teddy TV og skrev manus for Petter Schjerven en stund. Så turte jeg endelig skrive denne boken, men med bankende hjerte. Det viktigste i livet er alltid det som er nærmest skrekken. Men jeg var heldig, jeg fikk den antatt hos Gyldendal på første forsøk.

Hvordan føltes det da du fikk vite at du ble antatt?
– Stort. Som å ha en hamster løpende i brystkassen. Og så var jeg litt skrekkslagen, for tenk om jeg bare kunne skrive denne ene boken? Nå føles det tryggere. Jeg holder på med én til som forlaget liker.

Hvem er dine forbilder?
– Astrid Lindgren! Miranda July, Anne Lindmo, Tuva Syvertsen, Siri Dokken, Diablo Cody, Maria Parr, Regina Spektor, Iben Sandemose, Margareth Olin og barn generelt. De er som regel mye klokere enn voksne.

Fortell om din siste store leseopplevelse.
– Åh, det er, som for så mange andre, den pågående kampen til Karl Ove Knausgård. Det å forsøke å berøre sannheten med språk er et fantastisk prosjekt. Også Miranda Julys bok «No one belongs here more than you». Bare tittelen er vidunderlig. og det er novellene også.

Mange drømmer om å skrive en bok. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Gjør det! Fyll det hvite arket, og tør å vise det frem.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– At jeg får fortsette å skrive. Og at jeg møter en voksen i fremtiden som sier: «jeg leste jo den boken da jeg var liten!» Og at vedkommende legger til: «den var både morsom og fin. Jeg kan den fortsatt utenat» – men det siste er mer en forhåpning enn forventning, altså.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober