Hopp til innhold

Innvandrere blir stadig mindre hørt i pressen

Personer med innvandrerbakgrunn blir stadig dårligere representert i norsk presse. I bare to prosent av nyhetsartiklene fra de største mediehusene er de brukt som kilde.

Oppslagstall

Analysen av 12.000 artikler i sju papiraviser og seks nettaviser viser at innvandrere i liten grad blir brukt som kilder i nyhetssaker. (NB: Illustrasjonsbilde. Nederst i artikkelen finner du hvilke medier som er undersøkt).

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det er overraskende at representasjonen av innvandrere i mediesaker ikke har blitt bedre, men verre, sier Sylo Taraku, som er rådgiver i Tankesmien Agenda og medlem av Pressens Faglige Utvalg.

En analyse av 12.000 nyhetsartikler fra de største norske mediehusene viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blir stadig mindre brukt som kilder i nyhetsartikler hos de største norske mediene.

Sylo Taraku

Sylo Taraku sier det er viktig at innvandrere føler seg representert og hørt.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Personer med innvandrerbakgrunn fra utenfor Norden uttaler seg i bare to prosent av alle nyhetsartiklene som ble undersøkt.

– Handler om tillit

Også i tidligere undersøkelser ligger andelen innvandrerkilder på cirka to prosent. Men de siste åtte årene har andelen personer med innvandrerbakgrunn i Norge økt fra 10,6 til 16,8 prosent.

I praksis blir dermed personer med innvandrerbakgrunn stadig dårligere representert i media, viser rapporten som medieanalyseselskapet Retriever har laget for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Sylo Taraku mener dette kan gå på tilliten løs til media.

– Det er viktig at alle grupper i samfunnet blir hørt og representert. Det er også viktig at folk føler seg representert og hørt, for da vil de også føle større tillit til institusjoner i samfunnet, inkludert medier, sier han.

Særlig viktig for NRK

Marius Tetlie

Konstituert nyhetsdirektør i NRK, Marius Tetlie, sier at det er særlig viktig for NRK å speile mangfoldet.

Konstituert nyhetsdirektør i NRK Marius Tetlie er ikke fornøyd med at personer med innvandrerbakgrunn er såpass lite synlig i nyhetsartikler på NRK.no.

– Mediene skal speile det samfunnet vi er en del av, og for NRK er det særlig viktig siden vi har som mål å nå alle i samfunnet.

Han sier at NRK jobber med å bli bedre på dette området.

– Vi har satt oss tydelige mål om at hver tredje som ansettes skal ha flerkulturell kompetanse. Innenfor dramaproduksjonene har vi som mål at 15 prosent av statister og skuespillere skal være flerkulturelle. Dette jobber vi systematisk med, og det vil vi fortsette å gjøre. Men undersøkelsen viser at vi må jobbe enda mer systematisk med dette innenfor nyhetssaker, sier Tetlie.

– Alvorlig

Heller ikke sjefredaktør Gard Steiro i VG er spesielt fornøyd med funnene i rapporten.

Gard Steiro

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, mener det er alvorlig at innvandrere ikke synes i mediene.

Foto: Truls Aagedal / NRK

– Jeg mener det er alvorlig. Integrering og innvandring er en av de store konfliktlinjen i norsk politikk og en av de store utfordringene i samfunnet. Norske medier evner ikke å få kilder fra de miljøene vi skriver om. Det er alvorlig og det gjør at dekningen vår gir et skjevt bilde av store deler av samfunnet. Det fører også til at de store mediene ikke kan oppleves som veldig relevante i mange innvandrermiljøer.

Sylo Taraku mener det ikke bare er mediene som har et ansvar, men at også innvandrere har ansvar for å delta i samfunnet på alle områder, også i debatten i media.

Men Marius Tetlie i NRK mener at media har hovedansvaret.

– Det må selvfølgelig skje i et samarbeid med dem som representerer mangfoldet, men det er vår jobb å lete opp disse stemmene og få fram de interessante perspektivene i det innholdet vi lager.

Disse mediene er undersøkt i analysen fra Retriever.

  • Aviser: VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Stavanger Aftenblad.
  • Nettaviser: Aftenposten.no, Nettavisen, NRK.no, VG Nett, Db.no og Dn.no.

Kulturstrøm

  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen
  • Quisling-film til Toronto

    Regissør Erik Poppes kommende film om Quisling, «Quislings siste dager», er invitert til filmfestivalen i Toronto.

    Det vil si at den får internasjonal premiere i Toronto i begynnelsen av september.

    Ifølge Norsk filminsittutt skal «Quislings siste dager» vises i seksjonen Special Presentation som er for høyprofilerte spillefilmer.

    – Dette er virkelig en ny og betydningsfull milepæl for oss. Toronto-festivalen er den viktigste nord-amerikanske filmfestivalen. Den medfører ofte amerikansk distribusjon, og er også en avgjørende introduksjon til Oscarakademiet om vi blir valgt som norsk kandidat, sier filmens produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i en pressemelding.

    Verdenspremieren blir på filmfestivalen i Haugesund søndag 18. august.

    Gard B. Eidsvold spiller rollen som landssviker Vidkun Quisling.

    Gard B. Eidsvold som landssviker Vidkun Quisling i filmen Gard «Quislings siste dager».
    Foto: Agnete Brun / Paradox, SF Studios
  • Ei verkeleg god barnebok

    – (...) Arnfinn Kolerud er av dei finaste barnebokforfattarane vi har. Teksta er som alltid overraskande. Styrken til Kolerud ligg nettopp i at du aldri veit kva veg forteljinga vil ta. Ein annan kvalitet er det leikne språket, skriv litteraturkritikar Anne Cathrine Straume om barneboka «Ivar får ansvar».

    Bokomslag av "Ivar får ansvar" og portrett av Arnfinn Kolerud
    Terningkast 5 Bok

    «Ellevilt og pinleg om pengar og makt»

    ANMELDELSE: «Ivar får ansvar» av Arnfinn Kolerud