Innvandrere blir stadig mindre hørt i pressen

Personer med innvandrerbakgrunn blir stadig dårligere representert i norsk presse. I bare to prosent av nyhetsartiklene fra de største mediehusene er de brukt som kilde.

Oppslagstall

Analysen av 12.000 artikler i sju papiraviser og seks nettaviser viser at innvandrere i liten grad blir brukt som kilder i nyhetssaker. (NB: Illustrasjonsbilde. Nederst i artikkelen finner du hvilke medier som er undersøkt).

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det er overraskende at representasjonen av innvandrere i mediesaker ikke har blitt bedre, men verre, sier Sylo Taraku, som er rådgiver i Tankesmien Agenda og medlem av Pressens Faglige Utvalg.

En analyse av 12.000 nyhetsartikler fra de største norske mediehusene viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blir stadig mindre brukt som kilder i nyhetsartikler hos de største norske mediene.

Sylo Taraku

Sylo Taraku sier det er viktig at innvandrere føler seg representert og hørt.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Personer med innvandrerbakgrunn fra utenfor Norden uttaler seg i bare to prosent av alle nyhetsartiklene som ble undersøkt.

– Handler om tillit

Også i tidligere undersøkelser ligger andelen innvandrerkilder på cirka to prosent. Men de siste åtte årene har andelen personer med innvandrerbakgrunn i Norge økt fra 10,6 til 16,8 prosent.

I praksis blir dermed personer med innvandrerbakgrunn stadig dårligere representert i media, viser rapporten som medieanalyseselskapet Retriever har laget for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Sylo Taraku mener dette kan gå på tilliten løs til media.

– Det er viktig at alle grupper i samfunnet blir hørt og representert. Det er også viktig at folk føler seg representert og hørt, for da vil de også føle større tillit til institusjoner i samfunnet, inkludert medier, sier han.

Særlig viktig for NRK

Marius Tetlie

Konstituert nyhetsdirektør i NRK, Marius Tetlie, sier at det er særlig viktig for NRK å speile mangfoldet.

Konstituert nyhetsdirektør i NRK Marius Tetlie er ikke fornøyd med at personer med innvandrerbakgrunn er såpass lite synlig i nyhetsartikler på NRK.no.

– Mediene skal speile det samfunnet vi er en del av, og for NRK er det særlig viktig siden vi har som mål å nå alle i samfunnet.

Han sier at NRK jobber med å bli bedre på dette området.

– Vi har satt oss tydelige mål om at hver tredje som ansettes skal ha flerkulturell kompetanse. Innenfor dramaproduksjonene har vi som mål at 15 prosent av statister og skuespillere skal være flerkulturelle. Dette jobber vi systematisk med, og det vil vi fortsette å gjøre. Men undersøkelsen viser at vi må jobbe enda mer systematisk med dette innenfor nyhetssaker, sier Tetlie.

– Alvorlig

Heller ikke sjefredaktør Gard Steiro i VG er spesielt fornøyd med funnene i rapporten.

Gard Steiro

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, mener det er alvorlig at innvandrere ikke synes i mediene.

Foto: Truls Aagedal / NRK

– Jeg mener det er alvorlig. Integrering og innvandring er en av de store konfliktlinjen i norsk politikk og en av de store utfordringene i samfunnet. Norske medier evner ikke å få kilder fra de miljøene vi skriver om. Det er alvorlig og det gjør at dekningen vår gir et skjevt bilde av store deler av samfunnet. Det fører også til at de store mediene ikke kan oppleves som veldig relevante i mange innvandrermiljøer.

Sylo Taraku mener det ikke bare er mediene som har et ansvar, men at også innvandrere har ansvar for å delta i samfunnet på alle områder, også i debatten i media.

Men Marius Tetlie i NRK mener at media har hovedansvaret.

– Det må selvfølgelig skje i et samarbeid med dem som representerer mangfoldet, men det er vår jobb å lete opp disse stemmene og få fram de interessante perspektivene i det innholdet vi lager.

Disse mediene er undersøkt i analysen fra Retriever.

  • Aviser: VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Stavanger Aftenblad.
  • Nettaviser: Aftenposten.no, Nettavisen, NRK.no, VG Nett, Db.no og Dn.no.

Kulturstrøm

  • Bokgaver til prinsessen

    Bøker var en del av gavene prinsesse Ingrid Alexandra mottok på 18-års dagen sin. Regjeringen ga den kommende dronningen tre bøker om norsk historie og kvinnehistorie som kan bli nyttig: «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» av Hege Duckert, «Landet mot nord» av Mona Ringvej og «Eufemia – Oslos middelalder-dronning» av Bjørn Bandlien (red.).

    Norsk bokbransje hadde også slått seg sammen om en større bokgave med nye prisbelønte titler innen norsk og oversatt skjønnlitteratur og sakprosa, både for voksne og ungdom.

    Blant disse var «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar, «En frivillig død» av Steffen Kverneland, «1984» av George Orwell, «Keeperen og havet» av Maria Parr, og «Arvingen» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug, en ungdomsbok hvis handling er delvis lagt til det norske kongehuset.

    Bøker fra bok-Norges gave til prinsessen: !984 av George Orwell, Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud, Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, Draumar betyr ingenting av Ane Barmen, Keeperen og havet av Maria Parr, Livet av Lisa Aisato, På vei mot toppen av Angie Thomas og Gulosten av Kristian Krogh-Sørensen
  • Coverband stoppes av ABBA

    Det britiske coverbandet Abba Mania må bytte navn, melder Billboard.

    De svenske ABBA-medlemmene saksøkte i fjor coverbandet ettersom de mente gruppa «parasittisk og ondsinnet» fikk fansen til å tro at ABBA på en eller annen måte hadde gitt sin godkjenning til gruppen.

    Men nå har partene kommet til enighet – og coverbandet skal ikke lenger bruke navnet Abba Mania.

    ABBA gjorde comeback i fjor med albumet Voyage», gruppas første på 40 år. Abba Mania har turnert verden rundt med hyllestkonserter i mer enn 20 år.