Nå rulles 5G ut for alvor

Overgangen fra 4G til 5G kan gi deg bedre dekning og raskere trådløst nett.

IOT

Nytt 5G-nett kan bety bedre hastighet, dekning, batteri og nesten ingen forsinkelse.

Foto: Mohamed Hassan / Pixabay

Det nye nettet er viktig for næringslivet, men overgangen fra 4G til 5G vil også merkes hos meg og deg.

I dag åpnet Telia sitt 5G-nett i Norge. Lillestrøm og deler av Groruddalen i Oslo er først ute. Telenor åpnet opp sitt 5G-nett tidligere i år med Trondheim som første by.

– Det vil gi deg bedre dekning når du er ute på en vidde og gjerne skulle sendt en melding eller tatt en telefon, sier teknologisjef i NRK Beta Eirik Solheim.

Det er en av tingene man som forbruker vil kunne merke når 5G-nettet rulles ut over hele landet.

– Men hvis du bor i en storby og stort sett har god dekning, så vil du ikke merke så stor forskjell, legger han til.

Viktig for næringslivet

Videre nevner han høyere hastighet, bedre batteri og lavere forsinkelse.

Eirik Solheim

Teknologijournalist Eirik Solheim sier forbrukerne vil få fordeler av 5G-nettet.

Foto: Petter Pettersen / NRK

Overgangen fra 4G til 5G kan ha stor betydning for næringslivet. 5G-nettet vil også muliggjøre bedret kommunikasjon i ny teknologi.

– Lavere forsinkelse gjør at kommunikasjonen kan komme umiddelbart, sier han.

Eksempler kan være mellom selvkjørende biler.

– Hvis en bil skal si ifra til en annen bil om at «nå bremser jeg», så er det dumt hvis det signalet kommer fem sekunder for sent.

– Selvkjørende biler, fjernoperasjoner og en del styring av robter som krever null forsinkelse. Slik teknologi vil fungere med 5G, men ikke 4G som har forsinkelse, sier han.

5G nettet gjør at mange muligheter åpner seg.

– Det er viktig for Norge, for arbeidsplasser og for å øke konkurransekraften til næringslivet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Linda Hofstad Helleland (H)

Digitaliseringsministeren mener 5G vil gi Norge konkurransefortrinn.

Foto: Terje Heiestad / Stortinget

Hun sier det er mange ulike bransjer som har løsninger og teknologien, men som bare har ventet på et bedre nett.

– Helsetjenesten, landbruket og sjømatnæringen er eksempler på bransjer der man nå vil gis helt andre muligheter, sier hun.

Men for deg og meg?

Kort oppsummert er det bedre dekning og lenger levetid på ting som bruker nett, vi som forbrukere kommer til legge merke til:

– Forhåpentligvis vil våre telefoner og teknoloigiske ting vare lenger med bedre batetri, sier Eirik Solheim fra NRK Beta.

Noen steder vil det til og med gjøre at du kan få høyere hastighet enn det du har i bredbåndet ditt hjemme.

Kulturstrøm

  • Et rollegalleri som fenger

    – Atle Antonsen passer utmerket i rollen som kong Johan. På sitt beste er serien både festlig, skarp og rørende, men vil være vel mye på en gang i spennet mellom komedie og drama, skriver seriekritiker Sigurd Vik som gir TV2-serien «Kjære landsmenn» terningkast 3 hos Filmpolitiet.

    Atle Antonsen i TV2-serien Kjære landsmenn.
    Foto: TV" / TV 2
  • Utelivsbransjen vil ha dato for åpning

    Utelivsbransjen er skuffet etter at regjeringen heller ikke i dag kom med en dato for det siste steget i gjenåpningsplanen av Norge.

    Utelivet må fortsatt forholde seg til avstandsregler, hvor mange gjester de kan ha og kortere åpningstider.

    – Vi forventet lettelser og en dato å forholde oss til. Det er ekstremt lite forståelse for denne bransjen her. Smittevernkravene vi har nå tilhører fortiden, sier Jon Terje Johnsen, daglig leder for restauranten og konsertstedet Foyn i Tønsberg.

    Også ved Ibsenhuset i Skien hadde de håpet på lettelser. Der har de regelen om en meter avstand og maksimalt halvfulle saler.

    – Alle andre aktører i samfunnet er gang. Vi håper sårt at vi også får dato for åpning, sier Helle Kasin hos Ibsenhuset.

    Helseminister Bent Høie sier en konkret dato er for risikabelt å gi fordi korona-dataene kan endre seg fortløpende.

    Ibsenhuset i Skien
    Foto: Richard Aune / NRK
  • Aschehougprisen til Karin Haugane

    Aschehougprisen for 2021 tildeles lyrikeren Karin Haugane (71). Prisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Haugane debuterte i 1989 med diktsamlingen «Rester av glemsel». Hun er også oversetter, og har blant annet oversatt Arthur Rimbaud til norsk.