Utfører ultralyd – men hvor befinner legen seg?

På vei ned i den mørke kjelleren er lysene avslått i alle rom, bortsett fra ett. Vi hører noen stemmer og går inn.

– Hei, og velkommen! Vi prøver bare å rigge opp her, sier overlege Henrik Brun ved Rikshospitalet.

Ved siden av står «makker» og ingeniør Reza Sajadid. Den siste tiden har de jobbet sammen om å skape fremtidens ultralydrobot.

– Det burde ikke ta så lang tid, vi må bare koble opp, unnskylder Brun seg, mens han sleper de mange ledningene etter seg.

Det er nemlig mye som skal stemme teknologisk for at den lille roboten skal fungere uten at legen er fysisk til stede. Og det er ikke «bare», skal vi senere få vite.

Allerede om 15 år vil det for første gang være flere nordmenn over 65 år enn under 19 år. Norge kan med andre ord snart ha flere rullatorer enn barnevogner. Flere eldre legger stort press på et allerede belastet helsesystem, men håpet er at 5G vil løse noen av utfordringene.

I kjelleren ved forsknings- og utviklingsavdeling jobbes det med akkurat dette.

Overlege Brun sitter i et rom, og ingeniør og testpasient Reza Sajadid ved Institutt for informatikk på UiO i et annet. Avstanden mellom dem er foreløpig bare på noen få meter. Målet med prosjektet som utvikles i samarbeid sammen med Telenor, er at ultralydroboten skal kunne brukes på pasienter både fjernt og nært ved hjelp av 5G-teknologien.

Ifølge bransjen er det nemlig bare fantasien som setter en stopper for hvilke muligheter som åpner seg så fort det nye nettet begynner å rulles ut fra neste år.

For selv om G-en betyr at det blir en ny generasjon av mobilteknologi, er det også her likheten stopper mellom 4G og 5G.

Det kan i dag være vanskelig å få tilgang til helsespesialister, og tyngdekraften drar oss inn mot de store sykehusene.

Men hvordan vi ser på lokalsykehusene, kan trolig endre seg ved hjelp av den nye G-en, ultralydroboten og andre teknologiske nyvinninger.

– 5G gjør det mulig å overføre og sende ut ekspertise til der det trengs, raskt og uten forsinkelse. Det nye nettet åpner for at alle kan få tilgang til eksperthjelp uansett hvor i landet du befinner deg, sier overlege Brun.

Men som med alle tjenester som baserer seg på teknologi, kan det fort oppstå tekniske problemer. Over én time etter at NRK ankom forskningsavdelingen, har teamet fortsatt ikke lykkes i å koble opp roboten.

Idet han flytter på styringspennen sin, ser man fort at roboten bruker noe tid på å respondere ettersom den fortsatt opererer på 4G. Men det vil ikke lenger være tilfelle så snart den blir koblet opp mot det nye nettet.

– Robotkirugu er et område som har lett etter 5G lenge fordi overføring av data vil kunne gjøres uten forsinkelser på nettet.

Roboten skal jo være legens mer presise hånd, noe som vil si at roboten må kunne respondere på millisekundet.

Det åpner blant annet opp for store muligheter innen velferdsteknologi.

Å fordele ekspertise mer effektivt over større geografiske områder vil nemlig ikke ene og alene kunne redde helsevesenet i fremtiden. Den er også avhengig av at flertallet av oss kan klare oss selv nok til å bo hjemme lengre.

– Med 5G-dataoverføring kan for eksempel gamle mennesker bo hjemme lengre fordi de kan ha teknologi rundt seg som er med å fortelle oss akkurat når du trenger hjelp. På den måten får vi færre bomturer, fordi 5G kan være med på å bringe oss så mye informasjon til ethvert tidspunkt, sier overlege Brun.

For eksempel vil det bli lettere å utføre digitalt tilsyn med den nye G-en, forklarer lege og forretningsutvikler i Telenor, Naeem Zahid.

– Vi vil se en økning av høykvalitetskameraer som for eksempel ambulansepersonell kan ha på hodet. Da vil personellet på ulykkesstedet kunne vise samtidsvideo tilbake til sykehusene slik at de er bedre forberedt på å ta imot pasienten når den ankommer, sier Zahid.

Overvåking, hacking, cyberangrep?

All ny teknologi bringer med seg utfordringer. Før skrev man journalene på papir og låste det inn i arkivskapet. Realiteten i dag er en helt annen. Og når man går over fra et analogt system til et som blir stadig mer digitalt, sier det seg selv at det må gjøres noe med sikkerhetsmekanismene.

Ikke bare blir vi mer sårbare overfor hacking, utpressing, og identitetstyveri, men skaden som et cyberangrep, tekniske problemer, eller statlig overvåkning kan forårsake, vil bli langt større.

Så hva må til for at vi skal kunne være trygge på at våre personlige data ivaretas?

Men sikkerhetssystemet i datamaskinene må også oppgraderes for å sikre dataene våre fra å bli misbrukt, presiserer administrasjonsdirektør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

– De aktørene som ikke tar tilstrekkelig hensyn til korrekt behandling av personopplysninger, vil slite fremover.

Personvern må bygges inn allerede på planleggingsstadiet, forklarer han.

– Virksomheter som viser at de tar personvernet på alvor og kan vise dette over tid, vil dra fordel av det.

Han påpeker også at forbrukerne selv har et ansvar for sitt eget personvern.

– De som tilbyr produkter, må kunne forsikre kundene om at personopplysningene behandles korrekt. Forbrukerne må på sin side bli flinkere til å spørre om hvorfor virksomheten må ha «de eller de» personopplysningene og bare avgi de opplysningene som er nødvendige for formålet.

Så når vil 5G-revolusjonen innenfor helsesektoren bli en realitet?

Vel, utrullingen av 5G vil skje gradvis, etter behov. Men trolig raskere enn vi kan forestille oss, skal vi tro digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H):

– Noen sier at den teknologiske revolusjonen aldri har gått så fort. Men sannheten er at den aldri vil gå så sakte igjen.