Heldigvis er Tikken Manus svært fornøyd med filmen om mannens liv som har premiere over hele landet fredag.
Regissørpartnerene Joachim Rønning og Espen Sandberg har snudd på hver krone av de 55 millionene de har hatt til rådighet. Resultatet er blitt til en snaut to timer lang handlingsmettet film, preget av en stadig tettere skildring av hovedpersonen Max Manus.
– Avgjørende
Norges kanskje mest berømte motstandsmann under andre verdenskrig er viet en film, kanskje på et avgjørende tidspunkt, mens flere av dem som sto ham nærmest fremdeles lever og har bidratt til historien.
– Vi har fått uvurderlig hjelp fra både Tikken Manus og fra Gunnar Sønsteby som begge har stilt opp og fortalt om hvordan det var under krigen, sier regissør Espen Sandberg til NTB.
– Stressa
– Det jeg kanskje har vært mest stressa på er at de menneskene som kjente Max Manus og som betydde mest for ham, og som kanskje denne filmen betyr mest for, ikke skulle føle at historien er håndtert på en verdig måte. Nå har de sett den og er fornøyde, så da er jeg veldig fornøyd selv, sier Aksel Hennie.
Video: Stemplet som Quisling etter Max Manus-kritikk
De fleste har hørt om Max Manus og hans prestasjoner som sabotør og motstandsmann mot den tyske okkupasjonsmakten. At han også slet tungt med nervene og i perioder slet med alkoholmisbruk etter sine opplevelser under den finske vinterkrigen i 1939-40, har vært mindre kjent. I filmen vies begge deler stor oppmerksomhet.
– Filmen handler ikke om krigen i Norge eller om motstandskampen, men om personen Max Manus. Da må vi inn i ham og se hvordan han var som menneske. For meg var det kjærlighetshistorien hans med Tikken som var veldig overbevisende, sier Hennie.
Video: Se Max Manus-traileren
Gode venner
Hovedpersonens viktigste venn var Gregers Gram. Rollen som Gram i filmen er det Nicolai Cleve Broch som spiller. Det er ikke første gang han er kameraten til Aksel Hennie på film.
– En gang for flere år siden skulle vi spille kamerater og i forberedelsene til det, hang vi sammen hver dag i en hel sommer. Vi var sammen hele tiden og hilste på familiene til hverandre og alt. Så det å bli venner på film denne gang, var ikke vanskelig, smiler Nicolai Cleve Broch.
Dessverre for skuespillerne er mesteparten av pengene i produksjonen ikke brukt på lønn, men på noen få store scener og på det omfattende arbeidet med å få Oslo til å se ut som det gjorde under krigen. Mye tid og penger er brukt på bildemanipulasjon.
– Ikke til å tro
– Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg padlet rundt i Bjørvika med konteinere og de største båtene var ikke større en ferja til Nesodden. Ved siden av meg hadde jeg den nye operaen. I filmen er alt vekk og satt seksti år tilbake i tid og med svære tyske krigsskip i havna, sier Hennie.
Regissørene Sandberg og Rønning har vært opptatt av å være tro mot tiden og mot de personene som fremdeles lever og som har bidratt.
I forberedelsene gransket de og manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller hvilke matvarer det var mulig å få tak, hvilke varer som var rasjonert og hvordan bygninger og klær var. Kostymene som skuespillerne har på seg, er faktisk produsert på 1940-tallet.
Pugget norsk
Tyske Ken Duken spiller rollen som Gestapo-sjefen Siegfried Fehmer og er hjemmefrontkjempernes største fiende. Den ekte Fehmer ble henrettet etter krigen, men Duken selv gikk rett til en rolle i Quintin Tarrantinos film «Inglourious Bastards».
– Først etter at jeg hadde fått rollen på audition, ti dager før innspillingen skulle starte, fikk jeg beskjed om at jeg måtte snakke på norsk. Takket være Aksel (Hennie) som leste inn alle mine replikker på diktafon, rakk jeg å pugge inn setningene, forteller tyskeren.