Hopp til innhold

Rødgrønne feiret Kulturløftet med gravøl

De rødgrønne partiene markerte tiårsdagen for Kulturløftet med ballonger og pølsefest. Men hovedbudskapet er at bursdagsbarnet ikke lenger er i live.

Trond Giske og Gunn Karin Gjul/Bård Vegar Solhjell

RØDGRØNN LØPER: Utestedet med det passende navnet Kulturhuset var åsted for de rødgrønne kulturkameratenes feiring av eget samarbeid. Her ankommer Arbeiderpartiets Trond Giske og Gunn Karin Gjul, mens tidligere SV-statsråd Bård Vegar Solhjell poserer under ballongporten.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Ib Thomsen

INGENTING Å FRYKTE: Frps kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen mener Giske ikke har noe å frykte. Under intervjuet på Youngstorget brøt en engasjert Rigmor Aasrud (Ap) inn i diskusjonen.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK
Hadia Tajik

KOM I MÅL: Hadia Tajik var kulturminister da regjeringen Stoltenberg kom i mål med énprosentmålet.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

I ettermiddag markerte de tidligere rødgrønne regjeringskameratene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at det er 10 år siden Kulturløftet ble til mellom de tre partiene i opposisjon.

Dette var det første store samarbeidet mellom de tre partiene, og ble kimen til et åtte år langt regjeringssamarbeid der Kulturløftet dannet grunnlag for kulturpolitikken.

Både bursdag og gravøl

Trond Giske var den første kulturministeren i den rødgrønne regjeringen. Han regnes også som en av Kulturløftets fødselshjelpere, og var en selvskreven gjest når partiene og fagbevegelsen i dag markerte 10-årsdagen med pølsefest og debattmøte på Youngstorget i Oslo.

Fredag ettermiddag ankom han arrangementet på utestedet Kulturhuset, som for anledningen var utstyrt med rød løper og en port av rødgrønne ballonger.

– Har dere noe å feire i dag, Trond Giske?

– Absolutt. Da vi lanserte Kulturløftet i 2005, trodde vi det innebær en økning i kulturbudsjettet med rundt en og en halv milliard. Etter ti år har det blitt fem milliarder mer til kultur hvert år, sier Giske.

Det var Stoltenberg-regjeringens siste kulturminister, Hadia Tajik, som fikk æren av å oppfylle løftet om at overføringene til kultur skulle utgjøre én prosent av statsbudsjettet idet hun var på vei ut av regjeringskontorene.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2014 la regjeringen Stoltenberg opp til en samlet overføring på over ti milliarder kroner.

Men selve kjernen i Kulturløftet, målet om at én prosent av statsbudsjettet skulle gå til kultur, er ikke videreført av regjeringen som overtok.

– Er dette bursdag eller gravøl?

– Det er begge deler. Dette er 10-årsdagen for kulturløftet, og det er det all grunn til å feire, fordi vi fikk gjennomført løftet om at én prosent av statsbudsjettet skulle gå til kultur. Så er det et gravøl fordi den nåværende regjeringa tydelig har sagt at énprosenten ikke lenger står ved lag, sier Giske.

Frykter kutt i kultursektoren

Selv om regjeringen Solberg i sitt justerte statsbudsjett ikke reduserte de samlede overføringene til kultursektoren, har den nye regjeringskoalisjonen ikke bundet seg til et tallfestet mål. Det bekymrer den tidligere kulturministeren.

– Når kulturministeren skal slåss om penger på budsjettkonferansen, og de andre områdene har konkrete løfter og mål og hun kun har fine ord å forholde seg til, blir det nok vanskeligere å vinne frem når pengene er begrensede, sier Giske.

Utenfor ballongporten møter vi Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen. Han er selv ikke invitert til markeringen, men medgir at de rødgrønne har grunn til å feire.

– At Kultur-Norge har fått mye penger de 10 siste årene, er det ingen tvil om. At vi har økt overføringene videre i 2014, er også en realitet. Jeg håper nå at hele Kultur-Norge, og ikke de som har adresse i Oslo, kommer til å merke dette.

Thomsen peker på at Oslo har fått en stor andel av overføringene til kultursektoren gjennom de to forrige regjeringsperiodene, noe også Enger-utvalget påpekte da de avleverte sin rapport om norsk kulturpolitikk for ett år siden.

Les også: – Kulturløftet har ført til maktkonsentrasjon i Oslo

– Har de rødgrønne noe å frykte når det første helblå budsjettet kommer til høsten?

– Nei. Vi har hørt så lenge vi har sittet i opposisjon at Frp i regjering ville bety en rasering av Kultur-Norge. Det har vi ikke sett noe av så langt, og vi vil heller ikke oppleve det med det budsjettet som foreligger, sier Thomsen.

Han er imidlertid ikke sikker på at det vil bli like romslige budsjetter i årene som kommer, og mener det kan bli aktuelt med større grad av privat finansiering av kultursektoren i årene som kommer.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober