Det er Johann Sebastian Bachs preludium i C-dur som åpner hans to store notebøker som går under navnet Det veltempererte klaver.
Den norske pianisten Erling R Eriksen har spilt inn begge bøkene på til sammen 4 CDer. Resultatet er en Bach-maraton av internasjonal klasse.
Læring eller tidsfordriv
Erling R Eriksen er den andre nordmann som drar til med Bachs store lærestykke for tasteinstrumenter. Den første var Robert Riefling i 1985.
Das Wohltemperierte Klavier - Det veltempererte klaver - er 2 hefter med 24 preludier og fuger i hver, i alle dur- og molltonearter, ordnet kromatisk etter hverandre i halvtonetrinn. På sine håndskrevne kopier skrev Bach selv "til bruk for den musikalske ungdom som ønsker å lære, i tillegg til tidsfordriv for de mer lærde i dette studiet" .
Erling R. Eriksen, til daglig klaverprofessor i Stavanger, er selvsagt i siste kategori, og her går det unna for professoren i C-moll.
Dynamisk Bach
Bach tenkte nok først og fremst på cembalo hvor man enkelt sagt ikke kan gjøre forskjell på sterkt og svakt. Men også det noe mer klangvillige klavikordet og orgel fantes på Bachs tid, og Bach prøvde hammerklaver - forløperen for moderne flygel - på sine eldre dager.
Eriksen utnytter nettopp flygelets sterke og svake anslagsmuligheter, som i C-mollpreludiet hvor en melodi trer fram ved hjelp av trykk - eller i A-dur fugen fra 1. bok, hvor temaet får trykksterk ener som flytter seg, og dermed blir et rytmisk element.
Varme og driv
Robert Riefling for tjue år siden gjorde seg bemerket med et klart, rent, pedalforsiktig Bach-spill. Jeg har alltid likt Rieflings nøkterne linje - det litt cembaloaktig, respektfulle Bach-spillet.
Eriksen er heller ingen klangrabulist på den moderne flygelkrakken, men han gir oss varme og klanglige kontraster, og kan være skarp og drivende.
Internasjonal klasse
De aller mest vriene fugene med flere temaer og opptil fem stemmer blir aldri grøtete og Eriksen tyr aldri til overdreven pedalbruk for å tilsløre de mer komplekse stykkene. Nei, pedalklang brukes nennsomt og bevisst for å få en enkel melodi til å synge, som i det vakre F-mollpreludiet fra andre bok.
Jeg synes dette er en Bach-maraton av internasjonal klasse nettopp fordi Erling R. Eriksen ikke tyr til eksesser.
