Mistbenk er en dyrkingkasse med gjærende gjødsel (!) som varmekilde. Har du tilgang på hestemøkk kan du enkelt lage deg en mistbenk ute i hagen, bakgården eller på terrassen. Uansett sesong.
Selv om ikke mange dyrker på denne måten i dag, er det å få varme fra møkk som komposterer noe man har visst om lenge.
«Eksotiske» frukter
Mistbenker ble brukt før man fikk kunstgjødsel og muligheten til å varme opp veksthus med oljebasert varme, forteller prosjektleder for Garneriet ved Bygdøy kongsgård, Marianne Leisner, til NRK:
– De kom faktisk med overklassen. Man ville dyrke planter som krever ekstra varme, som agurker og vannmeloner. Det var ikke kålrot, potet og gulrot som ble dyrket i mistbenker, men luksusprodukter man hadde sett i Europa, sier Leisner.
For å få det til her til lands måtte man altså produsere varme, og hestemøkk ble løsningen.
I kulturen dukker mistbenken blant annet opp i Nikolai Astrups maleri, «Mistbenken». Og i Morgan Kanes bok nummer 4, står det følgende: «Det luktet en merkelig blanding av moskus, mistbenk og gjær.»
Slik gjør du det
I dag er det vanlig å dyrke i pallekarmer og kasser. Spesielt er dette blitt et urbant fenomen, der man dyrker på hustak, balkonger og der det generelt er plass. Selv om metoden ikke innebærer store mengder hestemøkk, er prinsippet og oppskriften lik.
NRK ville lage en mistbenk for å sjekke om det fungerer å dyrke grønnsaker i Norge ute på vinteren. Og det virket! Slik gjorde vi det:
Du trenger:
- Hestemøkk (cirka tre badekar fulle)
- Tre pallekarmer og et lokk
- To halmballer
- Strie, eller hønsenetting
Oppskrift:
- Bygg pallene på hverandre i høyden
- Fyll på med hestemøkk og halm
- Bruk hønsenetting eller strie for å holde alt på plass
- Skru på lokket
Ha nok med lokk
NRKs forsøk startet en kald februardag i år. Allerede en uke etter at mistbenken var satt, møtte man på trøbbel i form av kulde. Temperaturen inne i kassa var bare seks grader.
– Mange vil nok oppleve at man ikke får det til første gang, sier bybonde Andreas Capjon.
Årsaken er tap av varme.
– Hvis man ikke får det varmt nok må man først og fremst sjekke at man har hatt nok møkk. Det er et stort volum som skal til og man må dekke godt til på toppen. Varmen som utvikles må holdes på, sier han, og legger til at isopor eller dyne fungerer bra.
Gullvann ble redningen
For å «kickstarte» prosessen ytterligere, brukte Capjon sin egen datters helgeproduksjon, blandet med varmt vann, cirka 1/10, for å hjelpe det hele i gang.
– I urinen er det nitrogen. Mikroorganismene bare ligger der og klarer ikke å leve, og de trenger å kjenne at det er varmt og godt, forklarer han.
Rundt påsketider kunne man se resultatet: Fersk ruccola som strakk seg mot vårsola.
- Hør mer:
