Med sin geniale tegnekunst, fantasirike oppvekst og evne til å fabulere fant Kjell Aukrust en form som gjorde Norge rikere. Det mener hans gode venn Harald Stanghelle.
– Det er bare en som Kjell i hvert århundre, og knapt nok det. Han var et veldig varmt og unikt menneske, sier Stanghelle.
Han husker godt da han ble oppringt av Kari Aukrust, tidlig på morgenen første juledag i 2002.
– Hun var opptatt av at hans bortgang ikke måtte bli kjent før jula var over. Hun ville ikke ta julegleden fra folk, sier han.
Urolig og engstelig for døden
Det er vanlig at familien avgjør når et dødsfall skal kringkastes. Kari ønsket å vente, fordi Kjell gjennom hele livet var så glad i jula.
– Han var et stemningsmenneske, og jula er jo en spesiell og koselig tid. Det var noe lunt og varmt over at han døde akkurat på julaften, sier Lars Espen Aukrust, nevøen til Kjell.
Da det nærmet seg slutten ringte Kari, og fortalte at Kjell var urolig og engstelig. Dette forteller nevøen i dokumentarserien «Aukrust – Gud velsigne vår Herre».
En dag før han døde, på lille julaften, leste Lars Espen «Gurin med reverompa» for onkelen sin.
– Kjell kunne hele historien utenat og levde seg inn i historien. Han avbrøt hele tiden og tok over stemmene til Gurin, Ludvig og de to fetterne som var tette i nesa. Det var nært og koselig, minnes han.
– Han var som et sosialt fluepapir
I lange perioder virket Kjell som et fluepapir på alle mennesker rundt seg, og hans bortgang gjorde sterkt inntrykk, minnes Harald Stanghelle.
– Det ble en statlig begravelse, kongen satt på første benk og det var mange reaksjoner fra folk i avisene. Vi hørte at han ble snakket om overalt, sier han.
På nyåret i 2003 ble det holdt to begravelser for Kjell Aukrust. Først i Nordstrand kirke i Oslo 8. januar 2003, og et par dager senere i Alvdal, hans barndomshjem.
Tre blomsterhjerter lå på kisten hans. Et fra Kari, et fra Solan og et fra Ludvig. De to favorittene fra Flåklypa-universet og filmen, som fremdeles er en juletradisjon for mange.
VINKET FARVEL: Storebror Odd Aukrust klappet kisten og vinket farvel til sin lillebror Kjell i Alvdal kirke, 10. januar 2003.
Foto: Tor Richardsen / NTBKjell og Kari hadde blitt enige om at Solan og Ludvig skulle følge han opp til St. Peter, før de skulle komme ned igjen for å passe på henne.
En nabogutt i oppgangen Kjell sa det så fint; «Jesus er heldig. Han fikk Kjell i julegave».
