– Brasil er i fokus nå på alle måter

– Brasil er i fokus nå på alle måter. Det har blitt gitt ut brasilianske forfattere før: Jorge Amado, Lygia Fagundes Telles og mange andre. Men det har ikke vært den samme satsingen, sier Gunilla Sondell, redaktør for skjønnlitteratur i Sveriges eldste forlag, Norstedts.

NRK.no møtte henne på bokmessa i Frankfurt, hvor Brasil var æresgjest.

«Bok-VM»

– Man kan si at dette initiativet, denne satsingen på brasiliansk litteratur, kommer fra Brasil. Det er ikke det at noen i utlandet plutselig har «oppdaget» brasiliansk litteratur. Jeg har for eksempel blitt invitert til å treffe den brasilianske ambassadøren i Stockholm for å snakke om brasiliansk litteratur, fortsetter Sondell.

Da invitasjonen til den tyske messa kom i 2010, sa landets daværende kulturminister Juca Ferreira at det var «som å arrangere bok-VM».

Rundt 60 000 mennesker besøkte de brasilianske standene på verdens største bokmesse, og ifølge Deutsche Welle, brukte Brasil cirka 50 millioner kroner på prosjektet.

Neste år får landet igjen æresplass på et viktig litteraturarrangement: Nordens største bokmesse i Göteborg.

– Det ville kanskje vært litt overdrevet å si at vi har en brasiliansk boom i litteraturen. Men hvis man ser på alle bøkene som har blitt oversatt fra brasiliansk portugisisk de siste årene og sammenligner det med tiåret før, tror jeg at vi kan snakke om en miniboom, sier Nicole Witt, som også var i Frankfurt.

Hennes tyske agentur, Mertin, representerer en rekke portugisisk- og spanskspråklige forfattere. Cirka en fjerdedel av de brasilianske forfatterne som i år deltok på bokmessa, er under hennes vinger.

En av disse er City of God-forfatter Paulo Lins. Hans nyeste roman tar for seg sambaens historie og er allerede solgt til Tyskland, Portugal og Frankrike.

• Les også: Brasil stiller tungt på verdens største bokmesse

– Interessen for brasiliansk litteratur har definitivt blitt større. Brasil har fått mye internasjonal oppmerksomhet i det siste. Både på grunn av økonomien, politikken og de store demonstrasjonene i sommer. Og ikke minst på grunn av VM i 2014 og OL i 2016. Alt dette gjør at interessen for litteraturen også blir større, sier Witt.

Mer brasiliansk litteratur på svensk de siste årene

Sør-Amerikas største land har lenge vært kjent for sin musikk og for sine fotballspillere. På filmfronten har de også blitt mer synlige, med de to Oscar-nominerte filmene Central do Brasil (Brasils hjerte) og Cidade de Deus (bedre kjent som City of God), og med publikumssuksessen Tropa de Elite, for å nevne noen.

Brasils rike litteratur har foreløpig i mye mindre grad klart å nå ut til andre land, og det er få brasilianske forfattere som lesere i andre verdensdeler kjenner til.

– Vi bor i en verden som er dominert av anglosaksisk kultur og det engelske språket. I europeiske land er rundt 60-65 prosent av den oversatte litteraturen oversatt fra engelsk. De andre språkene i verden må kjempe om resten. Språk som portugisisk og norsk må dessuten konkurrere med andre dominerende språk som tysk, fransk og italiensk, sier Witt.

Det brasilianske kulturdepartementet har annonsert at de kommer til å bruke 35 millioner dollar, som tilsvarer cirka 200 millioner kroner, innen 2020 for å promotere brasiliansk litteratur i utlandet.

Et av tiltakene som blir styrket, er støtteordningen for oversettelse som Fundação Biblioteca Nacional (landets nasjonalbibliotek) tilbyr forlag over hele verden. Det har de gjort siden 1991, men etter at det ble kjent at Brasil skulle være i fokus i Frankfurt, har antall tildelinger gått kraftig opp.

Det landet i Norden som så langt har benyttet seg mest av ordningen, er Sverige. Ti av de tretten brasilianske bøkene som ble oversatt til skandinaviske språk med støtte de tre siste årene, ble oversatt til svensk.

– Det kan hende at svenske forlag er flinkere til å søke støtte, sier Gunilla Sondell og ler.

Cappelen Damm er det eneste norske forlaget som står på Fundação Biblioteca Nacionals liste over stipendmottakere. I fjor fikk de støtte for å oversette Francisco de Azevedos roman Tante Palmas ris, som kom ut i høst.

Det er riktignok flere bøker fra Brasil som nylig har blitt, eller er i ferd med å bli, oversatt til norsk.

I sommer fikk Ka forlag og oversetter Christian Rugstad mye skryt for de norske utgavene av klassikerne Brás Cubas’ posthume memoarer og Dom Casmurro, skrevet av Machado de Assis.

Neste år introduserer Gyldendal norske lesere for to av Brasils mest bemerkelsesverdige samtidsforfattere: Michel Laub og Daniel Galera. Forlaget er i ferd med å forberede søknadspapirene for å søke oversettelsesstøtte fra nasjonalbiblioteket i Brasil.

– Jeg vet ikke om en slik ordning vil føre til at det blir flere brasilianske titler på norsk fremover. Som forlag søker vi alltid på de støtteordningene som finnes. Men det er klart at muligheten for å få mer støtte var et insitament for å vende blikket mot og utforske den brasilianske litteraturen i større grad, sier Cathrine Bakke Bolin, sjefredaktør i Gyldendal.

I fjor viet det litterære tidsskriftet Granta en hel utgave til unge brasilianske romanforfattere som de mener skiller seg ut. Laub og Galera var blant de utvalgte.

Bolin mener at slike initiativ gir forlagene større mulighet for å vurdere litteratur fra land med et språk som få behersker.

– Det er alltid med langsiktighet vi ser på forfatterskap. Brasil er spesielt i fokus nå fordi det foregår en blomstrende økonomisk og kulturell utvikling, og som Sør-Amerikas eneste portugisisktalende land, er språket og litteraturen en del av den nasjonale identiteten.

– Samtidslitteraturen preges av mangfold og dynamikk, og vi har tittet på flere brasilianske forfattere, men mener det er Galera og Laub som utpreger seg. De har flere bøker bak seg og utvikler seg i en retning vi synes er uhyre interessant. Og det er viktig å understreke at det ikke bare er fordi de er gode brasilianske forfattere at de kommer i norsk oversettelse, men fordi de er gode forfattere; punktum, sier hun.

– En lykkelig kombinasjon

I likhet med Gyldendal, satser Sondells forlag, Norstedts, på Daniel Galera. Hans roman Barba ensopada de sangue handler om en mann som flytter til en liten kystby sør i Brasil for å prøve å løse mysteriet rundt sin bestefars antatte død. Samtidig må han komme seg videre etter farens selvmord.

– Det som er interessant med Galera, er at han kombinerer litterær ambisjon med innblikk i brasiliansk kultur. Det finnes temaer som mannlighet, arv og vold, og det er en lykkelig kombinasjon, sier Sondell.

Det var på bokmessa i Frankfurt i fjor at hun først hørte om ham. På verdens største bokmesse må litterære agenter jobbe hardt for å skape blest rundt forfatterne de representerer; hvis de ikke lykkes med det, står forfatteren i fare for å drukne i mengden.

– Jeg tror det begynte med at noen snakket om ham. Jeg har en kollega som kjente noen brasilianske forleggere, og de sa at denne forfatteren måtte vi se nærmere på. Frankfurt er en messe hvor ryktespredning inngår i jobben. Mange rykter oppstår her. Det er kanskje ikke alltid de beste bøkene som skiller seg ut, men Galera fortjener oppmerksomheten han har fått.

– Har alle forutsetninger for å nå ut internasjonalt

Et annet svensk forlag som for lengst har fått øynene opp for brasiliansk litteratur, er Tranan.

– Noe av grunnen til at vi begynte å utgi brasiliansk litteratur, var fordi vi så at det ikke fantes mye på markedet, til tross for at Brasil har en veldig rik litteratur, sier redaktør Lina Rydén Reynols.

For det lille forlaget har den brasilianske støtteordningen for oversettelse vært helt avgjørende.

– Støtteordninger er alltid viktige når man snakker om den typen litteratur som vi gir ut; den smalere kvalitetslitteraturen.

Hun forteller at de nå er på utkikk etter flere interessante forfatterskap fra Brasil, og satser spesielt på Clarice Lispector, som fortsatt er landets fremste litterære eksportvare; selv om hun døde i 1977.

Tendensen de siste fem-ti årene har likevel vært at stadig flere unge brasilianske forfattere med kun én eller to bøker bak seg, blir oversatt til andre språk. J.P. Cuenca, Marcelo Ferroni og Tatiana Salem Levy er eksempler på dette.

Reynols har tro på Brasils fremtid som litteratureksportør.

– I Sverige tror jeg definitivt at det kommer til å være interesse for det brasilianske, ikke minst fordi Brasil er hovedland i Göteborg. De har dessuten mange unge litterære talenter som nå blir løftet frem. Et land som Brasil har alle forutsetninger for å skape et bra litterært klima og nå ut internasjonalt med sine forfattere.

Se bilder fra bokmessa:

• Les også: Overraskende norsk krimhype i Frankfurt

Lesetips

Her er andre brasilianske romaner som du kan lese på norsk:

• Foreldreløse i Eldorado, av Milton Hatoum: Din mor fødte deg og døde, får hovedpersonen Arminto høre av sin far. Han greier aldri å overkomme avstanden mellom dem. Når faren dør, arver han formuen hans og med den farens shippingimperium (Cappelen Damm, 2010).
• Ni netter, av Bernardo Carvalho: I 1939 tar den unge amerikanske antropologen Buell Quain brutalt livet av seg i Brasils jungel, etter å ha levd flere måneder sammen med Krahô-indianerne. Sekstito år senere begynner bokens forteller å grave i saken (Cappelen, 2006).
• Den store Sertão, av João Guimarães Rosa: Brasiliansk klassiker. Ved forrige århundreskifte streifer en bande krigere og banditter omkring på Den store Sertão og plyndrer og kriger mot regjeringstropper og andre bander. Mange år senere sitter en hvithåret mann – kvegbonden og fazendaeieren Riobaldo – i en kurvstol og forteller en gjest om livet sitt på Sertãoen; det veldige slettelandet i innlandet i Brasil (Gyldendal, 2004).
• Morderen, av Patricia Melo: Hovedpersonen Maikel er en storkjeftet, kokainmisbrukende, fotballelskende og sexfiksert gategutt. Den dagen han dreper den upopulære Suel, blir han plutselig noe, og opplever at til og med politiet blir hyggelige mot ham (Aschehoug, 1999).
• Macunaíma: helten uten noen karakter, av Mário de Andrade: Modernistisk klassiker. Helten Macunaima reiser på kryss og tvers over hele det brasilianske territorium, gjennom landets språklige, kulturelle og etniske landskap og gjennom dets brokete historie (Bokvennen, 1997).
• Lidelseshistorie, av Clarice Lispector: Kanskje snarere en metafysisk dagbok enn en roman, en avskrelling av virkeligheten skrevet i et språk som streber etter å utsi det uutsigelige (Gyldendal 1989).