Hopp til innhold
Anmeldelse

Svinaktig godt fra Bo Gaustad

Bo Gaustad sjarmerer leserne i senk med bildeboken «Lille Olle, et begavet lite svin».

gris som spiller fiolin, tegning

Bo Gaustad: Lille Olle, et begavet lite svin. Bildebok. CappelenDamm 2017

Foto: CappelenDamm

Jeg kunne nesten kalt det en kunstnerroman, men nei. «Lille Olle» er en bildebok. Den er sikkert ment for barn som er for små til at de kan lese selv, men boken er av et kaliber som gjør at den vil gå like godt hjem hos den voksne som leser som barnet boken blir lest for.

Den første grunnen er de følsomme kritt-tegningene, holdt i gammelmodig lilla koloritt. De er enkle, men levende: De skifter mellom vare griselabber og skarpe kråkenebb.

Den andre grunnen er den fingerspiss-presise teksten, usedvanlig godt egnet for høytlesing som den er siden den går på rim. Og hvilke rim! Det høres ut som om Bo Gaustad ikke har gjort annet enn å leke seg med ord hele sitt liv.

Den tredje og viktigste grunnen er fortellingen selv, som både er morsom, skummel og lærerik.

Ensom sto han mellom trærne, fylt til randen med talent.

Bare kråkene som ønsket seg en middag, smattet spent.

Det var gjengen ifra Mysen, de var klare for en fest.

Gjerne grill med helstekt ribbe. Det var svin som smakte best.

Bo Gaustad / Bo Gaustad: Lille Olle, et begavet lite svin

Hva handler det om?

Den lille grisen Olle blir forlatt i skogen av foreldrene, som reiser utenlands for å slå seg opp som pianister. Sønnen er en skuffelse. Foreldrene hadde ønsket seg en fløytist; i stedet får de Olle, som bare vil spille fiolin. Han spiller med så stor innlevelse at han ikke merker de stygge kråkene som vil ha ham til middag. Selv på grillen, surret i krydder og sopp, spiller Olle for harde livet. Redningen blir en musikalsk måke, som trenger en solist til måkeorkesteret sitt.

Funker det?

Fortellingen setter i gang store tanker om livet og kunsten. Hvordan er det å være utenfor? Kan musikken demme opp for savn og ensomhet? «Lille Olle» er super som utgangspunkt for dialog mellom barn og voksne. Noen ord kan virke fremmede for barna, men de føyer seg nydelig - og ikke minst musikalsk - inn i fortellingen. De kan åpne opp for en voksen forklaring.

Eller de ukjente ordene kan rett og slett tilføre magi. Benevnelser som Kandahar, Borodin, Chopin og capriser gjør den velkjente verden bare mer eventyrlig.

Bo Gaustad er i første rekke illustratør. Her har hun full kontroll på både bilder og tekst. Resultatet er blitt et overraskende flott samspill mellom den rytmiske teksten og de dansende illustrasjonene. Boken er upretensiøs, men sjeldent godt gjennomført. Dette er en bok å bli glad i!

Passer for deg som:

  • elsker bøker som kan leses igjen og igjen
  • mener at kunsten er det viktigste i livet
  • har et barnebarn på fanget

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka