NRK Meny
Anmeldelse

Svinaktig godt fra Bo Gaustad

Bo Gaustad sjarmerer leserne i senk med bildeboken «Lille Olle, et begavet lite svin».

gris som spiller fiolin, tegning

Bo Gaustad: Lille Olle, et begavet lite svin. Bildebok. CappelenDamm 2017

Foto: CappelenDamm

Jeg kunne nesten kalt det en kunstnerroman, men nei. «Lille Olle» er en bildebok. Den er sikkert ment for barn som er for små til at de kan lese selv, men boken er av et kaliber som gjør at den vil gå like godt hjem hos den voksne som leser som barnet boken blir lest for.

Den første grunnen er de følsomme kritt-tegningene, holdt i gammelmodig lilla koloritt. De er enkle, men levende: De skifter mellom vare griselabber og skarpe kråkenebb.

Den andre grunnen er den fingerspiss-presise teksten, usedvanlig godt egnet for høytlesing som den er siden den går på rim. Og hvilke rim! Det høres ut som om Bo Gaustad ikke har gjort annet enn å leke seg med ord hele sitt liv.

Den tredje og viktigste grunnen er fortellingen selv, som både er morsom, skummel og lærerik.

Ensom sto han mellom trærne, fylt til randen med talent.

Bare kråkene som ønsket seg en middag, smattet spent.

Det var gjengen ifra Mysen, de var klare for en fest.

Gjerne grill med helstekt ribbe. Det var svin som smakte best.

Bo Gaustad / Bo Gaustad: Lille Olle, et begavet lite svin

Hva handler det om?

Den lille grisen Olle blir forlatt i skogen av foreldrene, som reiser utenlands for å slå seg opp som pianister. Sønnen er en skuffelse. Foreldrene hadde ønsket seg en fløytist; i stedet får de Olle, som bare vil spille fiolin. Han spiller med så stor innlevelse at han ikke merker de stygge kråkene som vil ha ham til middag. Selv på grillen, surret i krydder og sopp, spiller Olle for harde livet. Redningen blir en musikalsk måke, som trenger en solist til måkeorkesteret sitt.

Funker det?

Fortellingen setter i gang store tanker om livet og kunsten. Hvordan er det å være utenfor? Kan musikken demme opp for savn og ensomhet? «Lille Olle» er super som utgangspunkt for dialog mellom barn og voksne. Noen ord kan virke fremmede for barna, men de føyer seg nydelig - og ikke minst musikalsk - inn i fortellingen. De kan åpne opp for en voksen forklaring.

Eller de ukjente ordene kan rett og slett tilføre magi. Benevnelser som Kandahar, Borodin, Chopin og capriser gjør den velkjente verden bare mer eventyrlig.

Bo Gaustad er i første rekke illustratør. Her har hun full kontroll på både bilder og tekst. Resultatet er blitt et overraskende flott samspill mellom den rytmiske teksten og de dansende illustrasjonene. Boken er upretensiøs, men sjeldent godt gjennomført. Dette er en bok å bli glad i!

Passer for deg som:

  • elsker bøker som kan leses igjen og igjen
  • mener at kunsten er det viktigste i livet
  • har et barnebarn på fanget