Hopp til innhold

Bli med på å kåre tidenes jazzlåt

Kva er tidenes beste jazzlåt? NRKs jazzjournalist Tine Skolmen nominerer Shirley Horns «Here's to Life» – no kan du nominere din favoritt!

Shirley Horn

Shirley Horn, her medan ho får Grammy for beste vokale jazzframføring i 1999.

Foto: Sam Mircovich / Reuters

Det er nesten 100 år sidan slangordet «jazz» vart brukt på trykk om musikk for første gong, og nye jazzlåtar vert stadig produsert året rundt over heile verda – om enn jazzen har mutert med eit utal sjangrar sidan den gongen.

Så kven står bak tidenes aller beste jazzlåt? Nominer din favoritt i kommentarfeltet under – innan 2. april. Etter det kan du stemme på eit finaleheat med dei mest populære låtane, og vinnaren blir avslørt 21. april.

Stem på finaleheatet: Stem fram tidenes jazzlåt

– Det er ikkje melodien som er viktig

I jazzens barndom, frå 1920-talet og utover, spelte musikarane for det meste låtar som allereie var kjende gjennom musikalar eller liknande.

– Dei beste jazzlåtane er gjerne enkle, effektive låtar som gir eit godt utgangspunkt for improvisasjon, seier Erling Wicklund.

– Dette oppspelet byggjer opp til det det eigentleg dreiar seg om, nemleg kva solisten skal gjere med låta. Det er ikkje melodien som er viktig, det er kva musikarane gjer med den, som er interessant.

Coleman Hawkins og Miles Davis

Saksofonisten Coleman Hawkins, her saman med Miles Davis. Biletet er truleg teke i 1947.

Foto: William P. Gottlieb / Wikimedia Commons

– Den peikar fram mot ei enno uhøyrt framtid

Sjølv må Erling Wicklund heilt tilbake til 1939 for å hente fram låten han ønskjer å nominere til tidenes jazzlåt: Saksofonisten Coleman Hawkins' (1904–1969) versjon av «Body and soul», basert på ein låt 21-åringen Johnny Green skreiv musikken til i 1930.

– Det Coleman Hawkins gjer med denne låten, er grensesprengjande og peikar fram mot ei enno uhøyrt framtid, seier Wicklund.

– Han spelar nesten ikkje melodien, han berre peikar så vidt på den, og går rett over i improvisasjon. Det er noko magisk med den, som gjer at den står fjellstøtt meir enn 70 år seinare.

Høyr Coleman Hawkins spele «Body and soul»:

Coleman Hawkins (Foto: Arild Hordnes/Scanpix)

– Den finaste songen eg veit om

Jazzjournalist og -songar Tine Skolmen nominerer ein langt nyare låt til kåringa, nemleg vokalisten og pianisten Shirley Horns (1934–2005) låt «Here's to Life» frå 1992.

– Det er nok den finaste songen eg veit om, uansett sjanger, seier Tine Skolmen.

– Den har ei nydeleg melodilinje, og eg er veldig glad i teksten – ein hyllest til livet og kjærleiken. Shirley Horn er ein fantastisk vokalist, og albumet med same tittel har gått og gått heime hos meg i alle år, i alle moglege samanhengar.

Høyr Shirley Horn synge «Here's to Life»:

Nominer din kandidat til tidenes beste jazzlåt i kommentarfeltet under – med tittel, utøvar og grunnen til at du vil nominere denne låten! Du kan også følge kåringa i P2s «Spillerom søndag» (søndagar kl 14.03) og «Jazzklubben» (tysdagar kl 19.30).

Kulturstrøm

  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)