Artisten Cezinando: – Jeg hører lite på musikk

Han vil helst ikke snakke om de personlige tekstene. Men plateaktuelle Cezinando forteller gjerne om redselen for å bli påkjørt mens han hører på musikk.

cezinando

FOR SEG SELV: Han skriver for sin egen del, sier han. Det nye stjerneskuddet Kristoffer Cezinando Karlsen.

Foto: Roy Pettersen / NRK

– Det føles lettende og bekreftende.

Kristoffer Cezinando Karlsen, mest kjent som Cezinando, sitter lettere henslengt på en benk i en park rett ved Kampen i Oslo.

Sola skinner inn mellom bladene og ned på et 22 år gammelt fornøyd ansikt.

Denne uka ble albumet hans «Noen ganger og andre» sluppet. Til stor begeistring fra anmelderne.

– I starten av karrieren jobbet jeg mest for å få anerkjennelse fra andre rappere.

Jaa9 og OnklP, Lars Vaular og Karpe Diem blir nevnt.

– Og så fikk jeg jo det. Da begynte jeg å gjøre dette for min egen del.

Drev med ballett

Oslo-gutten begynte tidlig med musikk. Han var en av dem som ikke spilte fotball og brukte mye tid på ballett i barndommen.

cez-1

DANSESKO: Cezinando danset mye da han var liten. Før det å skrive musikk tok all hans oppmerksomhet.

Foto: Roy Pettersen / NRK

Da han var 16 år kom den første EP-en. Seks år senere sitter han der med Spellemannpris (Årets tekstforfatter), P3 Gull-pris og lovord fra en samlet musikkpresse.

«Håper du har plass» ble en stor hit tidligere i år. Du har sikkert hørt den i «Skam».

– Det var stort å få med musikk der. Veldig følelsesladet å se at min egen musikk ble brukt på en så fin måte, i en helt annen sammenheng.

Han gir NRK-serien en stor del av skylden for at han snart holder sin første konsert utenlands – i København.

Se Cezinando spille låta «Botanisk hage» på P3 Gull i 2016:

Denne gangen er det personlig

Mellomnavnet Cezinando er portugisisk og kommer fra farssiden av slekta. En far han har skrevet mye om i tekstene sine.

Det nye albumet er spekket med tekster om forholdet til faren, oppveksten og egen selvransakelse. Men han vil ikke snakke om det.

– Når jeg selv hører på musikk, så skaper jeg en egen verden og en stemning rundt sangene. Jeg ønsker ikke å rive ned verdenen noen bygger rundt min musikk og mine tekster.

– Hvor mye krever det av deg å være så personlig?

– Ikke så mye egentlig. Det som er vanskelig er å finne de rette ordene og de rette formuleringene. Sånn at det ikke blir for klamt.

– Hva er det du ønsker å fortelle folk?

– Jeg gjør dette for meg selv. Jeg lager ikke musikk for å hjelpe noen. For meg handler det om å lage bra musikk.

cez-2

PERSONLIG: Mer personlig og voksen enn tidligere. Slik beskrives Cezinandos nye album. Han er enig.

Foto: Roy Pettersen / NRK

Og apropos musikk. Musikeren Kristoffer Cezinando Karlsen innrømmer i en bisetning at han bruker svært lite tid på musikk. Utenom sin egen.

– Jeg hører veldig lite på musikk. Er altfor rastløs til å sette meg ned å høre på det.

– Hvorfor kan du ikke høre på det mens du beveger deg da?

– Jeg vil ikke høre på musikk mens jeg går på gata. Fordi jeg er redd for å bli påkjørt av biler. Jeg liker å ha oversikt over det som skjer rundt meg.

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB