Fehn sovnet stille inn sent mandag kveld, opplyser familien hans til Aftenposten.
Fehn har tegnet en rekke kjente bygg, deriblant Norsk Bremuseum, Håndverkets hus på Maihaugen og det nye Arkitekturmuseet.
LES OGSÅ:
Leder for Arkitekturmuseet i Oslo, Ulf Grønvold trekker fram Fehns poetiske kvaliteter, og bruker Fehns deltakelse i konkurransen om et krematorium i Larvik på 50-tallet som eksempel.
- Krematoriet var formet som en mur og et lite rom knyttet til det. Man gikk igjennom muren, og på den andre siden var gravene og utsikten over havet. Det er Fehns essens - evnen til å skape et bilde av hva døden er, og å gå over en grense, sier Grønvold.
- Døråpner
Ulf Grønvold, leder for Arkitekturmuseet.
Foto: M. Hverven / NRKFra 1971 var Fehn professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo til han gikk av med pensjon i 1995.
- Han har vært en døråpner for norsk arkitektur internasjonalt. De unge har fått større anerkjennelse ute etter Fehn. Han har bidratt til et større arkitekturspråk enn det vi hadde før, mener Grønvold.
I utlandet har Sverre Fehn gjort seg bemerket ved å blant annet tegne den nordiske paviljongen i Venezia. Og i 1997 fikk Fehn den prestisjetunge Pritzker-prisen, en av de høyeste internasjonale utmerkelsene innen arkitektur.
- Folk sa "nå kommer han til å bli så opptatt", men han fikk lite nye oppdrag. Det er nok typisk for Sverre Fehn at han tegnet mange prosjekter som er blitt vel så betydningsfulle som de bygde byggene hans.
I 1996 tegnet Sverre Fehn vinnerutkastet for utbyggingen av Det Kongelige Teater på Kongens Nytorv i København, men prosjektet ble skrinlagt etter offentlig debatt.
- Jeg vil si at det største tapet er at han ikke fikk realisert det nye teaterhuset på i København, avslutter leder for Arkitekturmuseet i Oslo, Ulf Grønvold.
