Fehns arkiv til Nasjonalmuseet

- En nær komplett dokumentasjon av hele hans karriere, skriver museet.

Sverre Fehn

Arkitekt Sverre Fehn, her sammen med og sønnen Guy på den offisielle åpningen av Gyldendalhuset i Oslo.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Nasjonalmuseet har kjøpt arkitekt Sverre Fehns arkiv. Sverre Fehn (84) var den fremste norske arkitekten i etterkrigstiden.

Hans endelige internasjonale gjennombrudd skjedde med tildelingen av Pritzker Architecture Prize, verdens viktigste arkitekturpris, i 1997.

34 år gammel var Fehn arkitekt for den norske paviljongen på verdensutstillingen i Brussel i 1958, en bygning som vakte internasjonal oppmerksomhet. Hans neste viktige bygning var den nordiske paviljongen i Biennaleparken i Venezia i 1962.

Fehns andre store arbeid på 1960-tallet, Hedmarksmuseet, er av mange regnet som hans hovedverk. Han har også tegnet Norsk Bremuseum (1991) i Fjærland, Aukrustsenteret (1996) i Alvdal, Ivar Aasen tunet (2000) i Ørsta og Preus Norsk fotomuseum (2001) i Horten og Nasjonalmuseet Arkitektur (2008) i Oslo.

Fehns arkiv, som Nasjonalmuseet nå overtar, er en nær komplett dokumentasjon av hele hans karriere. Materialet består av tegninger, modeller, fotografier og korrespondanse.

Arkivet utgjør en fantastisk kilde, også til de kjente Fehn-prosjektene som ikke ble oppført, som Vasamuseet eller Teateret i København, skriver pressesjef og fungerende informasjonssjef ved Nasjonalmuseet, Elise Lund, i en pressemelding.

Fehns arkiv vil være tilgjengelig for forskere og publikum på Nasjonalmuseet – Arkitekturs studiesal fra januar 2009.

Sparebankstiftelsen DnB NOR har gitt Nasjonalmuseet økonomisk støtte til å kjøpe arkivet.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.