Hiphop-kvelden i Stjernekamp er omme, og de to gruppeoppgavene i eurodance ble bestått med glans.
Det ble mindre pute-TV enn forventet, men det var absolutt ikke fritt for en klein onkel her og der, nei.
SE OG LES: Dype daler og høye topper i norsk på norsk-kvelden
En vaklende start gjorde sitt til at vi ikke kom ordentlig i gang før Knut Marius og Ingeborg kom inn og redda kvelden med sine fremføringer. Knut Marius gjorde en i utgangspunktet elendig låt helt tålbar, mens Ingeborg viste at den vanligvis så krystallklare stemmen hennes kler rap bedre enn man kanskje fryktet på forhånd.
Disse to har med dette antagelig befestet sine posisjoner som favoritter inn mot finalerundene i ukene som kommer. Overraskende var det også at den normalt så stødige Vegard med et merkelig låtvalg gjorde sin svakeste innsats hittil i konkurransen.
Neste uke er det KORK-kveld, så her er det bare å sende smoking og ballkjole på rens! Vi sees.
1. Sandra Lyng:
- Run This Town – Jay-Z feat. Rihanna & Kanye West (2009)
Se her ja. Pyro og det hele! Det manglet ikke på produksjonsverdien i kveldens åpningsnummer i alle fall. Rihannas åpning på «Run This Town» gikk i alle fall smertefritt for Sandra, og jommen disket hun opp med ganske habil rapping også.
Ingen tvil om at hun hadde tatt til seg coachingen: hun tøffet seg akkurat passe mye, men ble naturlig nok litt andpusten her og der.
Helt ålreit start!
2. Vegard Bjørsmo:
GDFR – Flo Rida feat. Sage the Gemini & Lookas (2014)
Sjarmtrollet Vegard hadde valgt seg en temmelig usjarmerende låt av det erkekommersielle slaget. Led litt under en ganske flau start der Vegard var en slags tilskuer til låten, og ramlet med trynet først inn i det første verset.
Han hentet seg inn etterhvert, men dette svarte vel ikke helt på briefen «sangkonkurranse». Her var det koreografien som fikk mesteparten av oppmerksomheten, og det lille vi fikk høre av rapping var et godt stykke under pari også.
Bra dansing, men dette er ikke Dansekamp. Sorry, Vegard!
3. Odd Einar:
- All Good? – De La Soul feat. Chaka Khan (2000)
Soulgutten Odd Einar hadde valgt seg en 20 år gammel sviske med et tydelig vokalhook. En utfordrende låt, men et godt valg for Odd Einars soulstemme.
Den klassiske retro-flowen var vanskelig for Odd Einar å få fatt i, spesielt på andreverset, og stresset ble helt tydelig. Ble også litt vel onkel Geir på julebord her, med en veldig anstrengt energi.
På refrenget var Odd Einar i alle fall på hjemmebane. Det hjalp, heldigvis!
4. Emil Solli-Tangen:
- Freestyler – Bomfunk MC's (1999)
Når man innser at man er på ville veier er det like greit å kødde det skikkelig til. Det gjorde Emil med legendariske «Freestyler». Ble vanskelig å ikke fnise litt av dette her, altså. En mer usikker stakkar har jeg ikke sett på en stund. Han hadde mer enn nok med å huske teksten til at det ble tid til å prøve å se kul ut.
Hvis Odd Einar var onkel på julebord var Emil personalansvarlig på teambuilding-tur. Låten er jo temmelig repeterende, så det spørs om ikke det hadde vært greit å avslutte litt tidligere, for her var det mye greier å følge med på. Vanskelig å henge med på dette i det hele tatt.
Gøy var det jo, men imponerende hiphop var det ikke.
5. Knut Marius Djupvik:
- Numb/Encore – Jay-Z feat. Linkin Park (2008)
Her kom kveldens største møkkalåt, spør du meg. Takk musikkbransjen for at denne forferdelige sjangeren ble en døgnflue på hitlistene, men her fikk vi en påminnelse om dårligere tider i form av Knut Marius Djupvik.
Når det er sagt klarte Knut Marius faktisk å overbevise på det vanskelige førsteverset, og da er det tilgivelig at han mistet pusten litt på refrenget. Dette var ikke i nærheten av så flaut som det kunne ha blitt. Han klarte å holde følge med rytmen på andreverset også. Også her på bekostning av lungekapasiteten.
Men du verden for en prestasjon det er å gjøre en så elendig låt utholdelig. Nok en vellykket Stjernekamp-opptreden for Knut Marius.
Seiler opp som favoritt til finalerundene!
6. Ingeborg Walther:
- Bad Blood – Taylor Swift feat. Kendrick Lamar (2015)
Også Ingeborg hadde tatt et klokt låtvalg, en klassisk poplåt ispedd noen rappevers her og der. Det startet selvsagt litt kleint, fra et intenst refreng og rett inn i Kendricks umiskjennelige flyt.
Ingen tvil om at Ingeborg kledde Taylor Swift-delen av låten best, men gjorde seg på ingen måte bort i rappen heller.
Hun har en kul stemme som faktisk kler rap bedre enn man skulle tro.
Også her slites det med pust, men det var vel å forvente når hun måtte synge for to personer. Refrengene mot slutten av låten ble hardest rammet av sure toner som følge av stresset det medførte, men en utslitt Ingeborg landet absolutt på beina her også.
Gruppeoppgave – eurodance
1. Emil, Vegard og Odd Einar:
- Cotton Eye Joe – Rednex (1994)
Låvefesten var et faktum. Noe av det rareste som har blitt sendt på norsk TV i 2020, det er det ingen som helst tvil om.
For en absurd opplevelse.
Emil, Vegard og Odd Einar var alle tidvis litt småsure her, men fest-oppgaven hadde de i alle fall klart å svare på. Gutta gikk all-in med klassisk trestemt harmoni både inn og ut av låten, og gjorde det beste ut av det som må være et slags mareritt for dem alle tre. Mest honnør skal faktisk Emil ha, som må sies å være lengst unna komfortsonen og klarte å overbevise om at han faktisk liker dette makkverket av en låt.
Herlig, dette!
2. Knut Marius, Ingeborg og Sandra:
- Barbie Girl – Aqua (1997)
Sånn, da var det offisielt en ny førsteplass på det rareste som har gått på norsk TV i 2020.
Dette var jo mer en sketsj enn noe annet, og det er naturligvis vanskelig å bedømme hvor «bra» dette var. Dette låt omtrent nøyaktig som originalen, og det må vel være en slags positiv faktor.
Syns synd på Knut-Marius, som er en av konkurransens beste vokalister, og måtte ta til takke med denne kleine rollen, mens Ingeborg og Sandra fikk briljere med sine klokkerene stemmer. Imponerende fra dem begge to.
Denne gruppeoppgaven var antagelig ment som en comic relief, så vi får si at de innfridde på det – med glans.
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
