Aldri mer aldri

Knutsen & Ludvigsen er blant Norges aller mest kjente og kjære underholdere, uansett sjanger. Nå er det igjen aktuelle med en samleplate, en DVD og ikke minst konserter.

Bak aliasene finner vi Øystein Dolmen (Knutsen) og Gustav Lorentzen (Ludvigsen). Sammen har de underholdt barn, og ikke minst deres foreldre, siden begynnelsen av 70-tallet.

I 1986 oppløste de Knutsen & Ludvigsen, for første gang, fordi de følte at de kommet så langt som de kunne komme. Den kronglete veien tilbake startet på tampen av 2003.

Fristelsen

– Vi ble fristet når vi fikk tilbudet om å gjøre den konserten på Samfundet i Trondheim. Knutsen & Ludvigsen er jo fortiden vår og vi hadde ikke spilt sammen på veldig lenge. Men det skulle bare være den ene gangen, innrømmer Dolmen.

– Vi har jo sagt flere ganger at nå er det siste gang, etter dette er vi ferdige, og vi har alltid ment det. Men da visste vi ikke at det skulle bli slik det er nå. At det skulle bli et slikt press for å få oss tilbake, legger Lorentzen til.

Fredag 20. juni skal de spille på Rådhusplassen igjen, det er mange år siden sist. Til høsten skal de gjøre noen få konserter, de besøker blant annet Tromsø og Drammen.

– Grunnen til at vi spiller mindre steder, er at vi alltid har gjort det, vi turnerte land og strand rundt. Det er dessuten veldig artig å komme tilbake til stedene vi har vært. Konsertene føles ofte som et gjensyn, sier han til NTB.

Mye rart

I tillegg til konsertene gir de på nytt ut «Knutsen & Ludvigsens Beste», med fire ekstra låter og en DVD.

– DVD-en var motivasjonen. Vi turnerte mye og dokumenterte en god del av det for vår egen del. Det er opptakene fra disse konsertene vi ønsket å gi ut. Ingen har jo sett dette før nå, bortsett fra dem som var til stede. Det finnes bare amatøropptak, forteller Lorentzen.

– Det finnes veldig mye rart på DVD-en, mye som vi rett og slett ønsket skulle være en del av vårt ettermæle.

- Vår gravsten

– Det skal være vår gravsten, legger Dolmen lattermildt til.

Opptakene er av svært varierende kvalitet, og teknologien da var ikke hva den er nå. Dette bærer opptakene preg av, men det er ikke bare dumt.

– Det er nok en del folk som vil kjenne igjen sine replikker fra konsertene, ler Dolmen.

– Ja, du hører publikum veldig godt på enkelte av klippene, legger Lorentzen til.

Holder døra åpen

Siden 2003 har de spilt en rekke konserter, deltatt på «Den store klassefesten» og vært mer synlige enn de har på mange år. Likevel er det ikke blitt noen ny musikk, men duoen er forsiktige med å stenge døra.

– Det er slutt på å si aldri. Vi bruker ikke det ordet lengre. Ting har tatt litt overhånd, så vi utelukker ingenting.

Da de turnerte på 70- og 80-tallet var det gjerne bare de to, som spilte låtene sine og blandet inn elementer av stand-up og humor for et publikum bestående av barn og foreldre.

Motorpsykkel

– Nå møter vi voksne som kan alle tekstene og vil ha konsert. Det er trivelig for oss å få gjort ting vi ikke fikk gjort tidligere. Som å turnere med et band i ryggen.

Med på turen har de Motorpsykkel, bestående av Ulf Risnes, Sola Jonsen og Truls Waagø. I tillegg til Motorpsykkelen, blir det sidevogn i form av Ronny Wikmark som tar seg av tangentene.

– De blir ingen nye låter på konsertene fremover, vi spiller det folk kjenner, fastslår Dolmen.

Rettssaken

Det vanligste spørsmålet de får siden de begynte å opptre sammen igjen, er om den mye omtalte rettssaken. Etter at rettssaken var over, gikk det noen måneder før Øystein og Gustav skværet opp på DumDum Boys oppfordring.

Bandet benyttet navnet «Racer» og ga ut en versjon av Knutsen & Ludvigsens låt «Kan det være nødvendig å være så sint?». Siden da har det ikke skjedd noe, men spørsmålene får de fortsatt.

– Det er spørsmålet vi får desidert oftest. For vår del har vi lagt det bak oss, det er ikke noe nytt å melde, men alle spør om det likevel, sier Lorentzen.

Visesangere

Knutsen & Ludvigsen høres ikke ut som andre norske artister, men da de startet opp så de på seg selv som visesangere og en del av visesangmiljøet.

– Hvis du hører på musikken Lillebjørn Nilsen og Jan Eggum lagde på 70-tallet, tror jeg du vil høre mer likhet mellom våre plater og deres, enn du vil hvis du hører på barnemusikk fra samme tid, sier Lorentzen.

– Vi kjente ikke Alf Prøysen og Thorbjørn Egner, men vi kjente Lillebjørn og Øystein Sunde. Vi ble påvirket av dem og kanskje ble de også påvirket av oss.

Om dagens musikk har de mye pent å si. De er begeistret for alle musikerne som har spilt med dem, fra Sondre Lerche til Julian Berntzen, DumDum Boys og Ulf Risnes.

– «Ompa til du dør»

Men det Lorentzen liker best for tiden, stammer faktisk fra Jæren:

– «Ompa til du dør» av Kaizers Orchestra er det beste norske albumet jeg vet om nå. Jeg liker veldig godt musikken og tekstene, og ikke minst universet de har skapt.