Er det greit at et utstilt maleri heter «Neger med grønt skjerf»?

«Neger med grønt skjerf» var tittelen Munch ga maleriet, men det var for over hundre år siden. Nå er tittelen til vurdering igjen. Skal man tilpasse kunsten dagens samfunn?

Edvard Munch: [Tittel til vurdering]. Olje på lerret, 1916. Foto © Munchmuseet

Sultan Abdul Karem var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Tittelen er nå til vurdering.

Foto: Munchmuseet

«Araber i grønt skjerf», «Afrikaner i grønt skjerf» og «Neger med grønt skjerf» har alle vært titler for dette bilde. Nå ønsker museet å endre tittelen til maleriet igjen, den har derfor for øyeblikket tittelen «Tittelen er nå til vurdering».

– Det kommer som en del av en tendens. Man krever at maleriet skal være snill, moralsk og politisk korrekt, sier redaktør i kulturavisen Subjekt, Danby Choi.

Danby Choi redaktør for kulturavisen Subjekt

Danby Choi, redaktør i kulturavisen Subjekt.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Choi er kritisk til at museet igjen ønsker å endre titlene til noen av maleriene til Edvard Munch. Og mener prosjektet de holder på med, hvor de inviterer publikum til å komme med nye navn, er med på å renvaske kunsten.

– Tituleringen er ofte ganske viktig og personlig og en del av det kunstneriske arbeidet ved et verk.

– Det kan hende at Edvard Munch ikke tenkte at dette skulle være et politisk ukorrekt verk eller en tittel. Et annet aspekt ved dette er at den er historisk, og historien må man ta for det den var på godt og ondt, sier han.

Choi mener at ved å bytte navn er man med på å rokke litt for mye ved det som er kunstnerens egne, autonome og frie valg.

Under emneknaggen #gimegetnavn, som også er utstillingens navn, kan publikum komme med forslag til nye titler på de utstilte bildene. Munchmuseet vil at publikum gjennom en ny utstilling la publikum ta del i navnebytte av noen malerier. Det var Subjekt som først omtala saka.

Skjermdump gi meg et navn

#gimegetnavn. Med utstillingen ønsker museet å rette fokus mot fortidens forestillinger om etnisitet og rase, og aktualiserer museets egen rolle i lys av vår tids spørsmål omkring rasisme, identitet og mangfold.

Foto: Skjermdump

Mener noen av titlene er problematiske

«Kleopatra og slaven», «Neger med grønt skjerf» er malerier man kan se på utstillingen på Munchmuseet. Formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias forsvarer prosjektet.

– Vi mener noen av titlene er problematiske i dag, sier formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias.

– Bildene av Sultan Abdul Karim er utgangspunktet for denne utstillingen. Vi knytter den til historiske kontekster rundt rasisme, innvandring og minoriteter i Norge, sier Mathias.

Sultan Abdul Karem som er mannen med det grønne skjerfet, var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Munch malte flere bilder av han etter han.

Kleopatra og slaven, 1916

Kleopatra og slaven, 1916.

Foto: Munchmuseet

Godt i gang med en grundig prosess

Gerd Elise Mørland jobber som avdelingsdirektør for formidling på Munchmuseet. Hun forteller at de har satt i gang en grundig tittelprosess sammen med fagfolk, som skal foregå over mange måneder.

Gerd Elise Mørland ved Munch-museet

Gerd-Elise Mørland.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

– Vi tenker at det er vårt ansvar å være åpne om de utfordringene vi har. Og for å få et godt beslutningsgrunnlag ønsker vi å inkludere publikums respons på verkene.

– Det er kommet inn noen gode forslag som vi syns er spennende. Samtidig er det fortsatt en tidlig fase av utstillingen og derfor ikke så mange som har sendt oss innspill, sier hun.

De håper og tror at det vil komme mange flere gjennom sommeren.

Laster Twitter-innhold

Ikke uvanlig praksis å endre titler

Å endre titler på malerier er ikke en uvanlig praksis. Faktisk har flere av Munchs malerier fått endret tittelen sin i ettertid, av blant annet han selv og av Munchmuseet.

Det er heller ikke første gang man ser at utstillinger fører til samfunnsdebatter.

Man står midt oppe i en debatt om kunst og rasisme. Skal monumenter av slavehandlere rives eller ikke. Skal maleriet i rådhuset i Bergen bort. Skal bilder som inneholder ordet neger, skifte navn?

Det nederlandske nasjonalmuseet i Amsterdam, Rijksmuseum, har denne våren hatt en utstilling om nederlandsk slavehandel. Den inneholder alt fra utstillinger av ankelkjeder til Rembrandt-portretter.

Portrettene til Rembrandt skildrer nygifte, som begge har bånd til slaveri. Og utstillingen har løftet spørsmålet om Rembrandt hadde koblinger til slavehandlene, noe som har gitt utstillingen mye oppmerksomhet i etterkant.

Var Rembrandt egentlig en kunstner som skodde seg på oppdrag fra slavehandlere?

Nikita Mathuas og Gerd Elise Mørland

Nikita Mathias og Gerd Elise Mørland ved Munchmuseet.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse

Sultan Abdul Karem var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Danby Choi er tydelig i meningen sin.

– Man kan jo tenke at denne tittelen ikke ville vært lov å bruke i dag, men man er jo tross alt på et museum hvor man prøver å formidle noe fra en annen tid. Og da må man kunne gjøre det på den tidens premisser, sier Choi.

Tittelen er nå til vurdering, så får vi se om den blir endret.

Kulturstrøm

  • Bergen tok storeslem i korps-NM

    Bergen vant både innen brass og janitsjar i årets NM for skolekorps. Mesterkapet var digitalt. 66 skolekorps leverte inn bidrag.

    I 1. divisjon janitsjar tok Bergenskorpsene alle de tre første plassene og tapetserte pallen. Midtun Skoles Musikkorps vant, foran nabokorpset Skjold Skoles Musikkorps. Ulriken Janitsjar tok siste plassen på podiet.

    I 2. divisjon brass gikk Skodvin Skulemusikk til topps, med nyskrevet stykke av Kjetil Djønne.

  • Melder seg ut av organisasjon

    To av medlemmane i Hollywood Foreign Press Association, HFPA, som blant anna deler ut Golden Globe, melder seg ut av organisasjonen.

    Dei omtaler organisasjonen som giftig, og seier dei vil starte ein konkurrerande organisasjon, skriv The Hollywood Reporter.

    HFPA har fått massiv kritikk, blant anna for å ha lite mangfald i medlemsmassen og for å ha økonomiske bindingar med enkelte av dei som blir nominerte til prisen.