Hopp til innhold

Er det greit at et utstilt maleri heter «Neger med grønt skjerf»?

«Neger med grønt skjerf» var tittelen Munch ga maleriet, men det var for over hundre år siden. Nå er tittelen til vurdering igjen. Skal man tilpasse kunsten dagens samfunn?

Edvard Munch: [Tittel til vurdering]. Olje på lerret, 1916. Foto © Munchmuseet

Sultan Abdul Karem var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Tittelen er nå til vurdering.

Foto: Munchmuseet

«Araber i grønt skjerf», «Afrikaner i grønt skjerf» og «Neger med grønt skjerf» har alle vært titler for dette bilde. Nå ønsker museet å endre tittelen til maleriet igjen, den har derfor for øyeblikket tittelen «Tittelen er nå til vurdering».

– Det kommer som en del av en tendens. Man krever at maleriet skal være snill, moralsk og politisk korrekt, sier redaktør i kulturavisen Subjekt, Danby Choi.

Danby Choi redaktør for kulturavisen Subjekt

Danby Choi, redaktør i kulturavisen Subjekt.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Choi er kritisk til at museet igjen ønsker å endre titlene til noen av maleriene til Edvard Munch. Og mener prosjektet de holder på med, hvor de inviterer publikum til å komme med nye navn, er med på å renvaske kunsten.

– Tituleringen er ofte ganske viktig og personlig og en del av det kunstneriske arbeidet ved et verk.

– Det kan hende at Edvard Munch ikke tenkte at dette skulle være et politisk ukorrekt verk eller en tittel. Et annet aspekt ved dette er at den er historisk, og historien må man ta for det den var på godt og ondt, sier han.

Choi mener at ved å bytte navn er man med på å rokke litt for mye ved det som er kunstnerens egne, autonome og frie valg.

Under emneknaggen #gimegetnavn, som også er utstillingens navn, kan publikum komme med forslag til nye titler på de utstilte bildene. Munchmuseet vil at publikum gjennom en ny utstilling la publikum ta del i navnebytte av noen malerier. Det var Subjekt som først omtala saka.

Skjermdump gi meg et navn

#gimegetnavn. Med utstillingen ønsker museet å rette fokus mot fortidens forestillinger om etnisitet og rase, og aktualiserer museets egen rolle i lys av vår tids spørsmål omkring rasisme, identitet og mangfold.

Foto: Skjermdump

Mener noen av titlene er problematiske

«Kleopatra og slaven», «Neger med grønt skjerf» er malerier man kan se på utstillingen på Munchmuseet. Formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias forsvarer prosjektet.

– Vi mener noen av titlene er problematiske i dag, sier formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias.

– Bildene av Sultan Abdul Karim er utgangspunktet for denne utstillingen. Vi knytter den til historiske kontekster rundt rasisme, innvandring og minoriteter i Norge, sier Mathias.

Sultan Abdul Karem som er mannen med det grønne skjerfet, var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Munch malte flere bilder av han etter han.

Kleopatra og slaven, 1916

Kleopatra og slaven, 1916.

Foto: Munchmuseet

Godt i gang med en grundig prosess

Gerd Elise Mørland jobber som avdelingsdirektør for formidling på Munchmuseet. Hun forteller at de har satt i gang en grundig tittelprosess sammen med fagfolk, som skal foregå over mange måneder.

Gerd Elise Mørland ved Munch-museet

Gerd-Elise Mørland.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

– Vi tenker at det er vårt ansvar å være åpne om de utfordringene vi har. Og for å få et godt beslutningsgrunnlag ønsker vi å inkludere publikums respons på verkene.

– Det er kommet inn noen gode forslag som vi syns er spennende. Samtidig er det fortsatt en tidlig fase av utstillingen og derfor ikke så mange som har sendt oss innspill, sier hun.

De håper og tror at det vil komme mange flere gjennom sommeren.

Laster Twitter-innhold

Ikke uvanlig praksis å endre titler

Å endre titler på malerier er ikke en uvanlig praksis. Faktisk har flere av Munchs malerier fått endret tittelen sin i ettertid, av blant annet han selv og av Munchmuseet.

Det er heller ikke første gang man ser at utstillinger fører til samfunnsdebatter.

Man står midt oppe i en debatt om kunst og rasisme. Skal monumenter av slavehandlere rives eller ikke. Skal maleriet i rådhuset i Bergen bort. Skal bilder som inneholder ordet neger, skifte navn?

Det nederlandske nasjonalmuseet i Amsterdam, Rijksmuseum, har denne våren hatt en utstilling om nederlandsk slavehandel. Den inneholder alt fra utstillinger av ankelkjeder til Rembrandt-portretter.

Portrettene til Rembrandt skildrer nygifte, som begge har bånd til slaveri. Og utstillingen har løftet spørsmålet om Rembrandt hadde koblinger til slavehandlene, noe som har gitt utstillingen mye oppmerksomhet i etterkant.

Var Rembrandt egentlig en kunstner som skodde seg på oppdrag fra slavehandlere?

Nikita Mathuas og Gerd Elise Mørland

Nikita Mathias og Gerd Elise Mørland ved Munchmuseet.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse

Sultan Abdul Karem var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Danby Choi er tydelig i meningen sin.

– Man kan jo tenke at denne tittelen ikke ville vært lov å bruke i dag, men man er jo tross alt på et museum hvor man prøver å formidle noe fra en annen tid. Og da må man kunne gjøre det på den tidens premisser, sier Choi.

Tittelen er nå til vurdering, så får vi se om den blir endret.

Kulturstrøm

  • Sacheen Littlefeather er død

    Skodespelar og aktivist Sacheen Littlefeather, som i 1973 avslo Oscar-prisen til Marlon Brando for beste skodespelar i «The Godfather», er død, skriv The Washington Post.

    Littlefeather blei 75 år. Familien sa at ho døyde i fred med sine næraste rundt seg, men nemnte ikkje dødsårsaka. Ho fekk diagnosen brystkreft i 2018, skriv avisa.

    I august fekk Sacheen Littlefeather ein offisiell årsaking frå Oscarakademiet etter at ho blei bua av scenen då ho avslo Brando sin pris. Sacheen Littlefeather gjekk opp på scenen med Apache-drakt, og fortalte at Brando ikkje ville ta imot prisen på grunn av undertrykkinga av urbefolkinga i USA. Etter det blei ho boikotta frå filmindustrien.

    Sacheen Littlefeather i 1973.
    Foto: Arkivfoto / AP
  • Bruce Willis nekter for å ha solgt ansiktet

    Den amerikanske filmstjernen og actionhelten Bruce Willis nekter for at han har solgt rettighetene til ansiktet sitt til et selskap som lager deepfakes, skriver BBC.

    Deepfake betyr at et bilde eller video forfalskes ved at en persons ansikt plasseres på en annens kropp. Metoden blir brukt ved produksjon av blant annet falske nyheter og i pornobransjen.

    Agenten til Bruce Wiilis avviser at noen slik avtale er inngått.

  • Justisministaren bruker Tiktok uten å spørre om råd

    Justisminister Emilie Enger Mehl har ikkje spurt norske tryggingsstyresmakter om råd før ho tok i bruk den kinesiske appen TikTok i september. Fleire ekspertar advarer om at appen er eit datainnsamlingsverktøy som vidaresender informasjon til Kina.

    Førsteamanuensis i informasjonssikkerheit ved NTNU, Gaute Bjørklund Wangen ved NTNU meiner mehls bruker problematisk.

    – Det er veldig uheldig at ho ikkje tar eit meir aktivt grep og spør om råd. Det er snakk om justisministeren vår, som har ei sentral rolle i den digitale tryggleiken vår, seier Wangen til NRK.