Hopp til innhold

Er det greit at et utstilt maleri heter «Neger med grønt skjerf»?

«Neger med grønt skjerf» var tittelen Munch ga maleriet, men det var for over hundre år siden. Nå er tittelen til vurdering igjen. Skal man tilpasse kunsten dagens samfunn?

Edvard Munch: [Tittel til vurdering]. Olje på lerret, 1916. Foto © Munchmuseet

Sultan Abdul Karem var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Tittelen er nå til vurdering.

Foto: Munchmuseet

«Araber i grønt skjerf», «Afrikaner i grønt skjerf» og «Neger med grønt skjerf» har alle vært titler for dette bilde. Nå ønsker museet å endre tittelen til maleriet igjen, den har derfor for øyeblikket tittelen «Tittelen er nå til vurdering».

– Det kommer som en del av en tendens. Man krever at maleriet skal være snill, moralsk og politisk korrekt, sier redaktør i kulturavisen Subjekt, Danby Choi.

Danby Choi redaktør for kulturavisen Subjekt

Danby Choi, redaktør i kulturavisen Subjekt.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Choi er kritisk til at museet igjen ønsker å endre titlene til noen av maleriene til Edvard Munch. Og mener prosjektet de holder på med, hvor de inviterer publikum til å komme med nye navn, er med på å renvaske kunsten.

– Tituleringen er ofte ganske viktig og personlig og en del av det kunstneriske arbeidet ved et verk.

– Det kan hende at Edvard Munch ikke tenkte at dette skulle være et politisk ukorrekt verk eller en tittel. Et annet aspekt ved dette er at den er historisk, og historien må man ta for det den var på godt og ondt, sier han.

Choi mener at ved å bytte navn er man med på å rokke litt for mye ved det som er kunstnerens egne, autonome og frie valg.

Under emneknaggen #gimegetnavn, som også er utstillingens navn, kan publikum komme med forslag til nye titler på de utstilte bildene. Munchmuseet vil at publikum gjennom en ny utstilling la publikum ta del i navnebytte av noen malerier. Det var Subjekt som først omtala saka.

Skjermdump gi meg et navn

#gimegetnavn. Med utstillingen ønsker museet å rette fokus mot fortidens forestillinger om etnisitet og rase, og aktualiserer museets egen rolle i lys av vår tids spørsmål omkring rasisme, identitet og mangfold.

Foto: Skjermdump

Mener noen av titlene er problematiske

«Kleopatra og slaven», «Neger med grønt skjerf» er malerier man kan se på utstillingen på Munchmuseet. Formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias forsvarer prosjektet.

– Vi mener noen av titlene er problematiske i dag, sier formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias.

– Bildene av Sultan Abdul Karim er utgangspunktet for denne utstillingen. Vi knytter den til historiske kontekster rundt rasisme, innvandring og minoriteter i Norge, sier Mathias.

Sultan Abdul Karem som er mannen med det grønne skjerfet, var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Munch malte flere bilder av han etter han.

Kleopatra og slaven, 1916

Kleopatra og slaven, 1916.

Foto: Munchmuseet

Godt i gang med en grundig prosess

Gerd Elise Mørland jobber som avdelingsdirektør for formidling på Munchmuseet. Hun forteller at de har satt i gang en grundig tittelprosess sammen med fagfolk, som skal foregå over mange måneder.

Gerd Elise Mørland ved Munch-museet

Gerd-Elise Mørland.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

– Vi tenker at det er vårt ansvar å være åpne om de utfordringene vi har. Og for å få et godt beslutningsgrunnlag ønsker vi å inkludere publikums respons på verkene.

– Det er kommet inn noen gode forslag som vi syns er spennende. Samtidig er det fortsatt en tidlig fase av utstillingen og derfor ikke så mange som har sendt oss innspill, sier hun.

De håper og tror at det vil komme mange flere gjennom sommeren.

Innholdet som lå her kan ikke vises.

Ikke uvanlig praksis å endre titler

Å endre titler på malerier er ikke en uvanlig praksis. Faktisk har flere av Munchs malerier fått endret tittelen sin i ettertid, av blant annet han selv og av Munchmuseet.

Det er heller ikke første gang man ser at utstillinger fører til samfunnsdebatter.

Man står midt oppe i en debatt om kunst og rasisme. Skal monumenter av slavehandlere rives eller ikke. Skal maleriet i rådhuset i Bergen bort. Skal bilder som inneholder ordet neger, skifte navn?

Det nederlandske nasjonalmuseet i Amsterdam, Rijksmuseum, har denne våren hatt en utstilling om nederlandsk slavehandel. Den inneholder alt fra utstillinger av ankelkjeder til Rembrandt-portretter.

Portrettene til Rembrandt skildrer nygifte, som begge har bånd til slaveri. Og utstillingen har løftet spørsmålet om Rembrandt hadde koblinger til slavehandlene, noe som har gitt utstillingen mye oppmerksomhet i etterkant.

Var Rembrandt egentlig en kunstner som skodde seg på oppdrag fra slavehandlere?

Nikita Mathuas og Gerd Elise Mørland

Nikita Mathias og Gerd Elise Mørland ved Munchmuseet.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse

Sultan Abdul Karem var Munchs eneste modell med afrikansk opprinnelse. Danby Choi er tydelig i meningen sin.

– Man kan jo tenke at denne tittelen ikke ville vært lov å bruke i dag, men man er jo tross alt på et museum hvor man prøver å formidle noe fra en annen tid. Og da må man kunne gjøre det på den tidens premisser, sier Choi.

Tittelen er nå til vurdering, så får vi se om den blir endret.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka