«Carmen» direkte

• HØR DIREKTE LØRDAG KL. 19.00-23.00: Georges Bizets opera «Carmen» – direkte fra Metropolitan-operaen i New York i «Operakveld" i NRK Klassisk

Historien om operastykket «Carmen»:

Den franske forfatteren Prosper Mérimée fikk hele historien om sigøynerjenta Carmen for en neve sigarer fra en fyr som hadde stjålet klokka hans.

Da Mérimée hørte at tyven var buret inne tiltalt for mord, tok han sigarene med til fengslet, og der fortalte José om hvordan han mistet sin militære rang, sin inntekt og nå kanskje også livet.

Mannen mistet alt fordi han møtte Carmen. Nå ber han mannen med sigarene bringe en liten hilsen til sin barndoms pike i Pamplona. Så blir det en god historie, og etter hvert verdens mest berømte opera – «Carmen».

For forfatteren Prosper Mérimée, som skrev historien om Carmen da han besøkte Spania for første gang i 1830, var José hovedpersonen. Det er han som er fortellerens stemme.

Frihetens egen sang

Da franskmannen George Bizet ville lage opera av denne historien, ble det til en trekanthistorie med José plassert mellom den fyrige Carmen og morsmelkerstatningen Micaëla. Micaëla – piken i Pamplona – ble skapt i operaen for å vise konflikten mellom smuglernes ville liv og hjemmets rolige røtter.

«Carmen vil alltid være fri», er noe av det siste Carmen sier før José dreper henne. Frihetens egen sang lyder fra første akt i den ranke Habanera'en. Carmen blir en av de mest utfordrende menneskene i operalitteraturen, både for sangsolisten og for publikum.

Premieren på operaen «Carmen» på Opéra-Comique i Paris i 1875 ble en fiasko. Helten var en enkel sersjant og morder, og heltinnen arbeidet på en sigarettfabrikk og var sigøyner.

Det var ikke helt lett å identifisere seg med ei gatejente og en soldat med lav moral når man bodde i de beste strøkene i Paris, og besøkte et operahus som ellers satset på familievennlige forestillinger.

Micaëla ble oppfunnet for å gjøre Carmen mindre farlig, og operaen mer smakelig for den tause majoritet som ikke ville undergrave hjemmet og familien. Det hjalp ikke å trekke noen tenner ut på historien.

Publikum fikk likevel oppleve en anstendig ung mann bli forført av en vill dame fra fjellene og dermed forsake en pen pike i hjembygda. Først etter Bizets død begynte den utemmede damen sin triumfferd verden over.

En god historie

Da operaen ble satt opp i Wien, slo den an umiddelbart. I 1908 ble «Carmen» den første komplette opera innspilt på plate – under Bruno Seidler-Winklers ledelse. Etter hvert ble det gjort flere filminnspillinger av operaen, også en rytmisk versjon under navnet «Carmen Jones». «Carmen» opplevde en popularitet som ingen andre operaer har vært i nærheten av. Si Opera, og det er «Carmen» mange tenker på.

Carmens karakter

Mest kjent er den cubansk-pregede arien «L'amour est un oiseau rebel» – Habanera. Arien kommer tidlig i operaen, og i tolkningen av den avslører solisten hvem hun er, tankefull og lett distansert slik Teresa Berganza synger henne, eller rå og direkte som Jessye Norman.

Dirigenten avslører også hvem han er i denne arien. Noen akkompagnerer solisten med tunge slag, som Herbert von Karajan eller Giuseppe Sinopoli, mens andre holder solisten trygt på stram line, som Fritz Reiner eller Thomas Beecham.

Bizet er raus med musikken. Mezzosopranen Carmen får mye å spille på. Hun får speile seg i kontrasten til sopranen Micaëlas stillferdige dydighet, kvinnen som ofrer seg. Fra Carmen til Micaëla endrer musikken seg fra sterke farger til duse farger. Men i dette skarpe lyset blir Carmen verken en enkel hore eller en passiv skjønnhet som får skylda når alt roter seg til.

Carmen er en dame med vilje. Hun sier hun vil ha José i begynnelsen, men da vakler han og plikten vinner. Etter hvert blir dragningen til Carmen for sterk, men da er han ikke Carmens førstevalg lenger. Både José og Carmen er sammensatte og kan derfor bli troverdige.

Lyst på mer opera? Se Poppeas kroning fra Operaen

Rollelista for oppsetningen i New York:

• Carmen: Clémentine Margaine, mezzosopran
• Don José, korporal: Roberto Aronica, tenor
• Escamillo, toreador: Kyle Ketelsen, bassbaryton
• Micaëla: Maria Agresta, sopran
• Zuniga, løytnant: Nicolas Testé, bass
• Moralès, korporal: John Moore, baryton
• Frasquita: Danielle Tallamantes, sopran
• Mercédès: Shirin Eskandani, mezzosopran
• Lillas Pastia, vertshusholder: Stephen Paynter, talerolle
• Le Dancaïre: smugler: Malcolm MacKenzie, baryton
• Le Remendado, smugler: Eduardo Valdes, tenor
• Presentert av Eivind Bøksle

Denne teksten er hentet fra en radiokommentar om Carmen, og ble publisert på NRK.no for første gang i 2009.