– Jeg fikk jo så mange svar at jeg ble helt rørt. Det var en hel rad av folk som tilbydde seg.
Da Kari-Mette Nymark spurte om hjelp til å handle inn matvarer var det mange som ønsket å hjelpe. Men det var ikke bare hjelp til ærend hun savnet. Hun ville gjerne ha noen å snakke med eller gå en tur sammen med.
– På avstand, presiserer hun.
Hun bestemte seg for å skrive et nytt innlegg i hjelpegruppen «Oslo hjelper Oslo» på Facebook.
– Det er ikke så mye man trenger egentlig, bare litt å se fram til og noe å stå opp til.
Opplever enorm hjelpsomhet
Kommentarene raste inn og i løpet av en time var det over femti personer som ønsket å gå tur sammen med henne. Tilbakemeldingene består både av folk som er rørt over alle som ønsker å hjelpe, og de som tilbyr seg å gå en tur sammen.
Slik lyder en av kommentarene:
«For en herlig tråd! Blir skikkelig glad! Du kommer til å gå og gå hele påsken du, Kari-Mette»
Og med alle tilbakemeldingene hun fikk, kan det se ut som at det blir flere gåturer fremover.
For mange kan karantenetiden bety at flere setter av tid til å ta den ene telefonen eller sende en ekstra tekstmelding til noen de er glade i.
– Jeg føler jo at jeg også kan bidra med ting i en samtale, jeg har jo levd et liv jeg og, sier Nymark.
Vi søker støtte i flokken
For mange er tilværelsen snudd på hodet og man har ikke lenger en jobb å gå til. Noen er permittert, mens andre er i karantene eller isolat. Professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er ikke overrasket over viljen til å hjelpe.
– Når vi kjenner oss redde føles det trygt å knytte oss til de vi har rundt oss både gjennom å gi hjelp og be om hjelp.
Tid og ressurser frigjøres og man finner nye meningsfulle måter å bidra i samfunnet på akkurat nå.
– Når mennesket står ovenfor en ytre trussel, blir det naturligvis redd og henvender seg derfor til flokken sin for finne trygghet og støtte mot den ytre fienden. Man tilbyr hjelp og man ber om hjelp, og dette bidrar til at angsten reduseres.