Hopp til innhold

– Titanic kunne vært reddet

Ny bok hevder «verdens største skip» gikk på et isfjell på grunn av en misforståelse, men at det sank på grunn av grådighet.

OSCAR-TITANIC-SHIP

Slik så det ut da James Cameron filmatiserte historien om TItanic i 1997. Nå må trolig deler av historien skrives om.

Foto: MERIE WALLACE / EPA

Titanic sank fordi rormannen tok feil av styrbord og babord, og skipet sank langt fortere på grunn av nye feil hos mannskapet. Det er blant konklusjonene i en ny bok om forliset.

Forfatteren, Lady Louise Patton, er barnebarn av Charles Lightoller, andrestyrmann på Titanic, og den av de overlevende offiserene med høyest rang. Han var på broen på Titanic den skjebnesvangre kvelden, og var vitne til alt som skjedde.

Titanic forlater Southampton i 1912 på sin første og siste reis

Titanic forlater Southampton i 1912 på sin første og siste reis.

Foto: AP

LES OGSÅ: – Titanic kan heves digitalt

Den offisielle forklaringen har alltid vært at Titanic gikk på grunn fordi skipet holdt for høy fart, og fordi besetningen ikke holdt utkikk. Ifølge boka er forklaringen en helt annen.

SE OGSÅ: Siste overlevende etter Titanic døde idag

Nye ordre ble misforstått

William McMaster Murdoch, styrmann på Titanic

William McMaster Murdoch, styrmann på Titanic

Foto: AP

Britene hadde nylig gått over fra å bruke et gammelt ordresystem, kalt Tiller Orders, til et nytt, Rudder Orders. Ifølge boka ville en ordre om hardt til styrbord bety det stikk motsatte i det nye systemet.

Og det er nøyaktig det som skjedde, hevder forfatteren, og hun lener seg på bestefarens forklaringer. William Murdoch var styrmannen som oppdaget det senere så berømte isfjellet.

Da han reagerte var det to nautiske mil unna, og ifølge boka ga han den uheldige ordren om å gå hardt mot styrbord, en ordre som umiddelbart ble misforstått til å bety det stikk motsatte. Noen korte sekunder senere var det allerede for sent å endre kurs.

LES OGSÅ: Siste overlevende fra Titanic er død

– Rormannen fikk panikk, og den virkelige grunnen til at Titanic gikk på isfjellet, og som ikke tidligere har vært kjent, er at han vred roret feil vei, sa Patton til et samlet pressekorps tirsdag.

– Dette gjør ulykken enda mer tragisk. De kunne enkelt ha unngått isfjellet om ikke det var for tabben på broa, sa hun, ifølge den britiske avisa Telegraph.

Holdt tabben hemmelig

Dette bildet av Titanic ble tatt 1. september 2010

Dette bildet av Titanic ble tatt 1. september 2010

Foto: HO / Afp

Lightoller tok i 1912 beslutningen om å holde tabben hemmelig, for ikke å sette rederiets omdømme på spill og dermed koste kollegene jobben.

Gjennom to offentlige høringer holdt han informasjonen for seg selv.

Han kjempet senere i to verdenskriger og utmerket seg ved flere anledninger. Hele familien kjente sannheten bak Titanic-forliset, men etter hans død ble historien holdt hemmelig av frykt for å ødelegge hans rykte.

– Den eneste han fortalte historien til var min bestemor, og hun delte den med meg da jeg var tenåring. Hun døde da jeg var seksten, og selv om hun aldri ba meg om å holde det hemmelig har jeg ikke fortalt det til noen før nå, sa hun.

Tirsdag møtte Patton britisk presse til en presentasjon av boka. Forfatteren er gift med tidligere utdanningsminister Lord Patton, og vant til store presseoppbud.

Ble beordret videre, til tross for revne

Til tross for det dramatiske sammenstøtet skal ikke Titanic ha vært i fare for å synke umiddelbart, skriver Patton.

Den skjebnesvangre avgjørelsen ble tatt umiddelbart etter sammenstøtet.

Hadde Titanics kaptein besluttet å la skipet ligge i ro, ville det ifølge boken kunne ha holdt seg flytende i fire timer, til hjelpen rakk å nå fram.

Men Bruce Ismay, styreleder i White Star-rederiet, overtalte kapteinen til å sette halv fart på skipet. Ifølge boka var han mest av alt opptatt av å sikre investeringen og beskytte rederiets omdømme.

Det førte til at vannet fosset inn i revnen i skroget, og over de vanntette skottene. Titanics liv ble forkortet med flere timer, og 800 mennesker mistet trolig livet som følge av avgjørelsen.

Alt dette ble hemmeligholdt av rederiet og av familien etter ulykken.

– Min mor ba meg holde dette innen familien, men det er førti år siden hun døde. Da jeg planla min andre roman slo det meg at jeg er den siste i verden som kjenner sannheten, sa hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober