– Kjent bok klar fordel for tv-serier

• Se også: NFI vil ha mindre «Halvbroren», og mer «Lilyhammer»

Norsk filminstitutt skal nå tenke nytt når de deler ut penger til norske tv-serier. De vil ha færre adapsjoner og flere orginale manus-prosjekter, skrevet utelukkende for tv-formatet.

– En kjent roman er en klar fordel for seertallene, sier Vegard Larsen.

– Jeg tviler på at første episode av Halvbroren hadde hatt en million seere om ikke Lars Saabye Christensens roman allerede var kjent blant publikum.

Larsen mener likevel at originale manus kan være mer spennende.

– Serier som Hellfjord og Koselig med peis har nok vært veldig sunt for norsk tv-drama. Men til syvende og sist bør de beste, mest velskrevne manus få den plassen de fortjener, uavhengig av hvor de kommer fra.

– Fordel med spesialskrevet manus

Gry Cecilie Rustad som skriver doktoravhandling i amerikanske tv-serier, er uenig. Hun synes Filminstituttes nye retningslinjer høres lovende ut, og mener at det er en absolutt fordel å slippe å forholde seg til en allerede kjent bok.

– I USA kommer noen av de største tv-seriene for tiden fra originale manus. Serier som Deadwood, The Wire, Mad Men, Breaking Bad og Sopranos blir regnet som de aller beste av både journalister og kritikere.

.

– Da jeg så de første episodene av Halvbroren tenkte jeg at serien hadde mange spennende aspekter, men for å være tro mot boken, har man ikke mulighet til å kunne påvirke manuset som man vil. Man kan heller ikke bygge videre på historien.

– Originale manus derimot, kan forfatterne eksperimentere fritt med handling og utvikling av karakterer, og de har frie tøyler til å ta seriene videre inn i nye sesonger, uten å måtte forholde seg til noen litterære restriksjoner.

– Fra et akademisk og faglig ståsted er disse seriene absolutt de mest innovative.

Lettere innsalg

– Jeg vet ikke om jeg hadde fått gjennom Buzz Aldrin-serien om den ikke var basert på en kjent bok, sier regissør Geir Henning Hopland. Han skrev manus til TV-serien Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, etter en roman med samme tittel av Johan Harstad.

– Det var så mange som allerede hadde et forhold til boken. Produsenter er generelt veldig glad i slike prosjekter fordi det er blitt gjort en gratis promotering i forkant.

– Prosessen ved å selge inn en serie blir mye enklere når den er basert på en bok. Folk kjenner til historien og karakterene, og boken har ofte allerede vært mye omtalt i pressen, sier Geir Henning Hopland.

Tidkrevende

Hopland mener at det hele bunner ut i tid og ressurser.

– Å bygge opp et manus fra begynnelsen er veldig tidkrevende. Det er enklere å bearbeide en bok. Jeg tenker automatisk på manus hver gang jeg leser en god bok, selv om jeg på en måte skulle ønske at jeg ikke gjorde det.

Hopland har også hatt regi på serien Lilyhammer, et originalmanus skrevet av Anne Bjørnstad, Eilif Skodvin og Steven Van Zandt.

– Når man først får presentert et bra original-manus, med en tydelig og genial idé, blir man kanskje enda mer entusiastisk. Første gangen jeg leste manuset til Lilyhammer tenkte jeg umiddelbart: «Shit, dette vil jeg være med på!»