– Våren er gjerne tiden for gode, oversatte bøker, forteller litteraturkritiker i NRK, Marta Norheim.
Vi har nettopp lagt bak oss et bokår preget av en ny bibeloversettelse, som toppet salgslistene i flere uker, Knausgård, lavkarbodietter og Lars Myttings bok om ved.
Hvilke bøker kommer vi til å snakke om i vår?
En av forfatterne det er knyttet størst forventninger til i den norske bokvåren, er russeren Mikhail Sjisjkin og romanen Brevboken.
Hans forrige bok, Venushår, som kom på norsk i 2010, fikk kritikerne til å trekke frem sine frodigste superlativer.
mente NRKs Marta Norheim, og sammenlignet boken med et vulkanutbrudd.– Sjisjkin skriver fletta av de fleste, og blir også nevnt som en mulig nobelkandidat, så her er det bare å henge seg på tidlig i løpet, mener Norheim.
Ambisiøs japaner
En annen utenlandsk forfatter som har blitt nevnt i sammenheng med Nobelprisen i litteratur, er Haruki Murakami.
Den japanske forfatteren har en stor og trofast leserskare her i landet. Bok en og to av det som blir omtalt som Murakamis mest ambisiøse verk til nå, 1Q84, utkom på norsk i samme bind i fjor.
– I vår kommer bok nummer tre i serien, så her blir nok fansen tilfreds, sier Norheim.
I sin anmeldelse av bok en og to mente Knut Hoem at dette var
.Da øst møtte vest
Kongen av Kader Abdolah kommer i mars, og handler om hvordan Persia på 1800-tallet åpnet seg mot vesten. Landets hersker, Naser al-Din, kom til makten som 17-åring og styrte landet i nesten femti år, frem til han ble myrdet i 1896.
I boken fortelles det om intriger og kamper der den unge sjahen står mellom Mahdolia, sin intrigante mor, og Mirza Kibir, en framskrittsvennlig rådgiver.
Forfatteren ble kjent for norske lesere da boken Huset ved moskeen kom i 2007.
Les også:
Høydramatikk fra virkeligheten
I april kommer Alice Hoffmanns Duevokterne, som forteller en dramatisk historie fra virkeligheten:
I år 70 flykter den jødiske jenta Yael fra Jerusalem. Hun kommer til klippefestningen Masada ved Dødehavet, hvor 900 jøder skjuler seg. Her forsøker hun å stable en tilværelse på beina, mens romerne rykker stadig nærmere.
– Opp mot 1000 jøder tok kollektivt selvmord for å slippe å bli gjort til slaver av romerne, så her er det høydramatikk, forteller Norheim.
- Les også: