Hopp til innhold

– Ingen av mine karakterer er hentet fra virkeligheten

– Jeg kunne aldri ha skrevet noe som ligger tett opp til mitt eget liv. Jeg liker å dikte opp ting, sier den amerikanske suksessforfatteren Nicole Krauss.

Nicole Krauss

Den amerikanske forfatteren Nicole Krauss er i Norge for å snakke blant annet om boken «Det store huset», som kom på norsk i fjor.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Krauss er på Lillehammer denne uken for å være med på Norsk Litteraturfestival.

De siste dagene har hun lest fra sin nyeste bok i parken, løpt fra intervju til intervju og deltatt i en samtale med Linn Ullmann om boken Great House, som kom på norsk i fjor.

– Det å huske er en kreativ handling

Krauss bor i Brooklyn sammen med forfatterektemannen Jonathan Safran Foer, og hun har blitt omtalt av The New York Times som «one of America's most important novelists».

Før Det store huset kom, var Krauss allerede kjent i Norge for debutromanen Mann går inn i et rom (oversatt til norsk i 2006) og ikke minst for Kjærlighetens historie, som kom i norsk oversettelse i 2005.

Et tema som går igjen i mange av hennes romaner er menneskers forhold til hukommelse.

– Hukommelse har vært et viktig tema for meg helt siden jeg begynte som forfatter. Min første roman handlet jo nettopp om en mann som ikke husker store deler av sitt liv og må rekonstruere seg selv bare ut fra barndomsminner og det han opplever nå, forteller Krauss.

– Jeg var bare 25 år gammel da jeg skrev denne boken, og jeg begynte å tenke mye på hvordan hukommelsen vår fungerer. Det vi husker er selvfølgelig ikke et eksakt bilde av fortiden. Vi tar små biter av erfaringer vi har hatt og knytter dem sammen i en fortelling. Det er denne fortellingen som gir oss en følelse av hvem vi er. Men det er å huske er en kreativ handling, fortsetter hun.

Skriver om tap

Nicole Krauss

Nicole Krauss viser frem romanen «Great House», eller «Det store huset», som ble nominert til den prestisjetunge National Book Award. Dette bilde er tatt i London i fjor i forbindelse med nominasjonen til Orange Prize for Fiction.

Foto: CHRIS HELGREN / Reuters

Krauss forteller at hun er opptatt av hvordan vi som mennesker bygger opp vår identitet.

– Jeg tenker ofte på hvordan vi alle er skjønnlitterære forfattere som konstant jobber med en fortelling om oss selv. Dette er noe som jeg tror gjennomsyrer alle bøkene mine på litt forskjellige måter, sier forfatteren.

– Jeg skriver mye om folk som mister noe, som lider katastrofale tap. For eksempel under Holocaust, da mange enten døde eller mistet familiemedlemmer og venner. Jeg ser på måten folk rekonstruerer livet sitt på og finner seg en ny identitet ved hjelp av fantasi. For meg er dette et veldig rørende tema å ta opp.

Et annet kjennetegn ved bøkene til Krauss er at de er gåtefulle og ofte gir leseren noe å gruble over.

For Krauss skyldes dette at bøkene er et mysterium til og med for henne selv mens hun holder på med å skrive dem.

– Jeg vet aldri hvor fortellingen kommer til å føre meg. Jeg hadde ingen anelse om hvor Kjærlighetens historie skulle ende opp før jeg begynte på de aller siste sidene. Det samme skjedde med Det store huset, forklarer hun.

– Skriving for meg handler om å prøve å løse en gåte. En bok for meg må by på oppdagelse og erkjennelse. Det tar tid før jeg selv opplever dette mens jeg skriver mine bøker, men det kommer alltid. Når jeg er ferdig med en bok har jeg oppdaget ting jeg ikke visste om før.

Bruker bare detaljer fra virkeligheten

Faren til Krauss vokste opp delvis i Israel og hennes mor hadde foreldre som emigrerte fra Tyskland og Ukraina til Storbritannia.

Kjærlighetens historie er dedisert til hennes besteforeldre, og forfatteren sier at hun ofte blir spurt om hvorvidt karakterene hennes er basert på henne selv eller hennes familie.

– Jeg henter ikke mye direkte fra min egen slektshistorie. Noen ganger bruker jeg detaljer fra virkeligheten for å gi fortellingen en viss ekthet. Disse detaljene gjør meg litt tryggere på at det jeg skriver føles autentisk fordi mange av detaljene faktisk er autentiske, sier hun.

– Men jeg kunne aldri skrive noe som ligger veldig tett opp til mitt eget liv og mine egne erfaringer. Jeg liker å dikte opp ting fordi det gir meg frihet til å si ting jeg vanligvis ikke ville ha sagt.

Intervjuet med Nicole Krauss kan du høre i Kulturhuset mandag kl. 14.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB