Hopp til innhold

En eksklusiv stilstudie

Å sitte ringside i to timer med Truls Mørk og Håvard Gimse i tett kammerspill gir en følelse av ekstrem luksus. Samspillet i deres første Beethoven-konsert på Festspillene ble en lekende stilstudie på sjeldent høyt nivå.

Truls Mørk og Håvard Gimse i Håkonshallen

Truls Mørk og Håvard Gimse i Håkonshallen.

Foto: Linn Helmich Pedersen

Ragnhild Veire anmelder fra Festspillene i Bergen

For dette var et dypdykk i Beethoven-universet, med hele tre av komponistens sonater fra tidlig til sen epoke, samt et variasjonsverk. Truls Mørk er perfeksjonist og begge har en sterk tilsteværelse i øyeblikket. Det ble en morsom og luksuriøs opplevelse å kunne følge forskjellene i disse stykkene på nært hold.

Byttet roller

Karakterene fra den første, tidlige Beethoven-sonaten til den påfølgende, sene 4.sonaten var som natt og dag. Sonate nr 1 ble en lekker lek med de klassiske faste formene, hvor det ofte var pianisten Håvard Gimse som trakk og dro med rytmiske elegante spark og finter. Mens i den påfølgende, romantiske Sonate nr 4 var det Truls Mørk med sin store cellotone som tok fullstendig styringen på skuta.

Der lokket ham frem vakker evighetsmusikk som jeg gjerne skulle ha brukt i min egen begravelse.

Radikal klangutforskning

Håvard Gimse

Pianist Håvard Gimse. Foto: Presse

Foto: John Andresen

Da Beethoven skrev Sonate nr. 4 i 1815 var han så godt som døv og lagde radikal musikk. Han kalte stykket for "Den frie sonaten". Og nettopp Truls Mørks frie foredrag, i kontrast til de tidligere stramme formene, fikk Adagiosatsen til å stå ut som et av konsertens sterkeste øyeblikk. Mørks store cellotone har uendelig av nyanser. Langsomme setninger fikk hvile radikalt lenge mellom de tjukke steinveggene i Håkonshallen. Det var bare såvidt den musikalske veven ikke raknet.

Les mer:Truls Mørks imponerende comeback

Les mer: Festspillblogg

Elegant klaverspill

Cellist Truls Mørk

Truls Mørk lot den nye Stradivariuscelloen ligge, og spilte på sitt gamle instrument.

Foto: Presse

At dette var en stilstudie i Beethovens musikalske univers ble satt på spissen da de to dro i gang de 12 Variasjonene over "Deg være ære", bygget på Händels Judas-tema. Der var det pianisten Gimse som var mest våken, og glimret med et rytmisk spill og betoninger som var usedvanlig elegante. Selv om den 3. sonaten i A-dur ble noe mer anonym i karakter enn de to foregående, var følelsen av å ha fått delta i et luksuriøst Beethoven-dypdykk overveldende.

Truls Mørk lot sin nye Stradivarius-cello ligge, og valgte heller sin gamle Montagnana. Med dette viste han nok en gang denne sesongen at han er tilbake på toppnivå etter sykdommen som plaget ham i nesten to år.

Mørk og Gimses gjør et nytt dypdykk i flere Beethoven-sonater fredag kl. 19. Konserten sendes direkte i NRK P2.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB