- Ingen vet hva de andre gjør lenger, sier Moe Hetland, og forteller at festivaldeltagerne blir sendt hit og dit mellom de forskjellige køene som skal dirigere folk inn på filmvisninger og pressekonferanser. 3000 journalister og 7000 bransjefolk, som filmregissører, produsenter og distributører, er akkreditert i et sinnrikt system av prioritet og viktighet.
skuespilleren Cameron Diaz besøkte årets festival. Foto: Scanpix
Bare for journalistene finnes det hele fem forskjellige typer akkrediteringer, og for de andre bransjefolkene finnes det lignende systemer. Når alle 10 000 deltagere møtes for å sloss om de få plassene som finnes på visningene, blir det kaos.
- Når Festivalpalasset kun har noen tusen sitteplasser så sier det seg selv at det blir kaos, sier den erfarne norske filmkritikeren.
Som Brando; feit og forfengelig
Dermed kan en godt si at festivalen minner mye om skuespilleren Marlon Brando. Den er for stor og mer opptatt av å ta seg godt ut enn å prestere noe. For ikke bare er festivalen vokst seg for stor. Den får også stempel som gubbefestival, en festival for de som tidligere har fått en film vist her.
- Det kan se ut som om noen regissører har klippekort på festivalen, og får filmene sine vist uansett hvor dårlige de er, sier Sigurd Moe Hetland til Filmfront.
- Det virker som om festivalen er mer opptatt av å vise frem et navn enn å vise en filmtittel som folk ikke kjenner fra før. Filmfestivalen i Cannes hevder å være det stedet der nye filmtrender og -land oppdages, men dette står i grell kontrast til festivalprogrammet som stort sett viser regissører vi har sett før. Ikke blir det oppmuntert til forandring blant disse gjengangerregissørene heller.
Rart utvalg
Moe Hetland forteller at da den danske suksessregissøren Thomas Vinterberg, mannen bak filmen "Festen", sendte festivalledelsen sin nye film, "It's all about love", fikk han beskjed om at de ikke ville vise filmen fordi den var så ulik den forrige. "Festen" var en dogmefilm, mens "It's all about love", som har kjente skuespillere som Claire Danes og Joaquin Phoenix på rollelisten, ikke er det.
Samtidig vises kjedelige filmer av gamle regissører, som for eksempel snart 94 år gamle Maloel de Oliveira, som har hatt film med i programmet hvert år de siste årene forteller Moe Hetland.
Michelle Yeoh, Sharon Stone og Christine Hakim satt i årets jury. Foto: Scanpix
- Det slår meg også at sammensetningen av juryen viser at de kvinnelige medlemmene er skuespillere, mens de mannlige er regissører.
Han mener disse er plukket ut fordi de ser bra ut og har et kjent navn. På de offisielle nettsidene til festivalen er da også jurymedlemmene Sharon Stone og Michelle Yeoh titulert henholdsvis som skjønnhet og Miss Malaisia.
- Det må da være mulig å finne frem gode kvinnelige regissører til juryarbeidet rundt om i verden, sier Moe Hetland.
Av Mikal Olsen Lerøen, Filmfront NRK P2
Bearbeidet for nett av Kristin Vol