Helsemyndighetene har gitt flere råd og anbefalinger til befolkningen i forbindelse med koronautbruddet. Her finner du det viktigste.
Om man ikke er i familie eller samme husstand, skal man holde avstand:
Inne: 1 meter avstand
Ute: 1 meter avstand
Fra og med 7.mai er det lov med arrangement med inntil 50 personer hvor man kan holde en meters avstand.
Lær mer om hvordan disse nasjonale tiltakene fungerer her.
Elevene i 5.–10. klasse og videregående skoler vil kunne starte på skolen mandag.
Følgende regler gjelder fra 7.mai:
Fra og med 1. juni tas det sikte på følgende endringer:
Fra og med 15. juni tas det sikte på følgende:
Helsedirektoratet anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper (eldre, psykiatri, fengsel etc).
Å vaske hendene godt og ofte er – ved siden av myndighetenes restriksjoner – det mest effektive våpenet mot smitte.
Viruset blir brutt ned av vanlig såpe, men man må vaske hendene riktig. Denne guiden bygger på WHOs «How to wash hands». Det kan være lurt å henge den opp der du vasker hender – du kan laste ned en utskriftsversjon her (PDF).
Skyll hendene under rennende vann.
Ta nok såpe til at begge hendene kan dekkes.
Gni håndflatene mot hverandre for å fordele såpen.
Gni høyre håndflate mot venstre håndbak, også mellom fingrene. Gjenta med motsatt hånd.
Flett fingrene sammen og gni håndflatene mot hverandre.
Med sammenlåste fingre, gni baksiden av fingrene mot motsatt håndflate.
Grip rundt tommelen på motsatt hånd og roter. Bytt hender og gjenta.
Plasser fingertuppene i håndbaken på motsatt hånd og sirkuler. Bytt hender og gjenta.
Skyll hendene under rennende vann.
Bruk et rent håndkle eller papirlommetørkle til å tørke deg og til skru av vasken.
Viruset smitter mellom mennesker via dråpesmitte, gjerne hosting og nysing. Det kan også sitte på overflater som dørhåndtak og gelendre. Forskere regner med at tallet på smittede trolig er langt høyere enn det som er registrert. Smitten sprer seg som ved forkjølelse og influensa, på tre måter:
Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer i nærheten.
Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til overflater gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.
De første dagene dagene opplever de fleste feber og symptomer som minner om influensa. Mange kjenner seg slapp og uvel. I tidlig fase av sykdommen har mange vondt i hodet, feber og tyngre pust. Etter hvert vil dette kunne forverre seg.
Neste fase er gradvis økende hoste og tung pust som kan ende med akutt lungesvikt. Akutt lungesvikt eller åndenød som krever oksygentilførsel, forekommer kun i de verste tilfellene.
Man kan også ha covid-19 helt uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. Det er foreløpig uklart i hvilken grad personer uten symptomer sprer sykdommen.
Det varierer. Noen har fått milde symptomer, mens andre har blitt alvorlig syke og dødd. Smittede kan få feber, hoste og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg til lungebetennelse, akutt lungesvikt og nyresvikt.
Antibiotika fungerer ikke på virus, og vanlig influensamedisin vil heller ikke fungere. Smittede som legges inn på sykehus får væsketilførsel og kan få hjelp til å puste. I de mest alvorlige tilfellene brukes respirator. Ellers må immunforsvaret gjøre jobben.
Antall smittede som dør holder seg lavt, ifølge Verdens helseorganisasjon. Mange av de døde er eldre eller hadde andre helseproblemer fra før av.
En respirator er en maskin som puster for pasienten. Maskinen etterligner pusting ved å blåse luft inn i lungene i noen sekunder, for å så la luften strømme ut igjen. Dette gjøres 12 til 20 ganger per minutt.
I ekstreme sykdomstilfeller er lungenes evne til å transportere oksygen ut til blodet veldig svekket. Da kan respiratoren blåse rent oksygen inn i lungene for å forsøke å opprettholde oksygennivået i blodet.
Hvis pasienten må ha luften direkte ned i luftrøret må luften fra respiratoren være fuktet og oppvarmet før den blåses inn i lungene. Respiratoren har et eget filter eller kammer som gjør dette.
Det er viktig at folk som tror de kan være smittet ikke møter opp hos lege eller legevakt, men blir hjemme og tar kontakt på telefon. Ved behov for akutt helsehjelp kan du ringe nærmeste legevakt på 116 117.
Ring 113 kun ved livstruende sykdom eller skade.
Du kan finne mer informasjon på Koronavirus | helsenorge.no eller ringe informasjonstelefonen 815 55 015.
Koronaviruset er et såkalt RNA-virus. Genmaterialet består av RNA i stedet for DNA. Det gjør at viruset sprer seg raskt og mutasjoner forekommer hyppigere. 5. mars 2020 ble det kjent at koronaviruset har utviklet seg til to varianter. Den opprinnelige virustypen, kalt S-typen ser ut til å gi mild sykdom. Den andre versjonen, kalt L-typen er mer aggressiv og sprer seg raskere. Nå er det S-typen som øker i utbredelse etter at den hissige varianten har vært redusert siden januar.
Viruset ble først oppdaget i Wuhan i Kina. Byen har 11 millioner innbyggere og ligger vest for Shanghai.
De første mistenkte smittetilfellene dukket opp i slutten av desember 2019, og det første dødsfallet ble registrert 9. januar. De første tilfellene av korona-smitte mellom mennesker i Wuhan har trolig skjedd allerede i midten av desember.
I likhet med lungevirusene Sars og Mers regner man med at viruset har smittet fra dyr. Det er foreløpig ikke sikkert hvilket dyr det kommer fra, men de mest sannsynlige smittekildene er slanger, flaggermus, grevlinger eller rotter.
Mange av de første smittede jobbet eller oppholdt seg på sjømatmarkedet i Wuhan, der levende og nylig slaktede dyr er til salgs.
Endringslogg
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.