Regjeringen vil øke frikortgrensen til 100.000 – studenter jubler

– Vi ønsker at unge skal kunne tjene skattefritt opptil 100 000 kroner. Så vi øker frikortgrensa fra 70 000 kroner til 100 000 kroner. Det gjør at mange flere kan jobbe mer uten å betale ei krone i skatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.

Dette vil koste staten like i overkant av 500 millioner kroner, ifølge Vedum.

I fjor ble frikortgrensen økt fra 65.000 kroner til 70.000 kroner.

I det nye statsbudsjettet ønsker regjeringen å øke med 30.000 kroner mer.

Ifølge Skatteetaten ble det delt ut over 330.000 frikort i 2023.

– På tide

At unge og studenter er blant de som har lidd mest av dyrtiden vi står overfor nå, har vært mye omtalt i det siste.

Studentene Susann Holmen Grønbech og Julie Aadahl på Høgskolen i Innlandet, jobber begge ved siden av studiene flere ganger i uka.

Inntekten fra deltidsjobbene er helt nødvendig, forteller de.

– Studielånet er ikke mye, så man må jobbe litt ved siden av for å få det til å gå rundt, sier Aadahl.

De synes derfor at dette forslaget var gode nyheter.

– Mange sier at de ikke kan være med på ting fordi de ikke har råd, sier Grønbech.

– Så det vil både være motiverende fordi man får beholde mer av pengene, i tillegg så kan man få mulighet til å være med på mer sosialt.

Motivasjon for unge arbeidere

Selv om kostnaden for staten er høy, mener finansministeren at samfunnet vil tjene på det i andre enden.

– Vi vet at unge som begynner å jobbe, står lenger i jobb. For da får man en tilknytning til arbeidslivet.

Han ser på det som en håndsrekning ut til unge som er i arbeid.

– Det er en ekstra motivasjon for mange unge, og det er bra for småbedrifter rundt omkring i Norge.

Kan spare opptil 6800 kroner

– Alle som tjener under 140 000 får mindre skatt på grunn av dette ene grepet, sier Vedum.

I praksis vil grepet spare folk for opptil 6800 kroner i redusert skatt, opplyser han.

– Det er klart at det har betydning når en ligger rundt 100 000 kroner i inntekt.

– Tror du at dette kommer til å øke oppslutningen deres blant unge?

– Det er dette vi gikk til valg på. Jeg som Sp-leder har vært opptatt av at folk med vanlige middels inntekter får lavere skatt, og vært opptatt av at folk skal komme i arbeid. Sammen med Tonje Brenna (Ap) mener jeg at dette er et godt tiltak for å hjelpe mange unge til å jobbe mer og løse samfunnsutfordringer.

• Det er mange unge som kombinerer jobb og skole.

– Viktig

– Det er viktig at folk jobber og får praktisk erfaring, og ikke minst tjener penger og kan putte det i lomma og nyte godt av dem, sier stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp).

– Vi vet at unge gjerne jobber ved siden av skole, utdanning og annet, og da er det en fordel at man kan tjene litt mer skattefritt. Og at man får desto større glede av det, sier Strand.

Statsbudsjettet kommer mandag 7. oktober og dette er ikke vedtatt enda.

– På tide!

Både Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og Kari Elisabeth Kaski, som er stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV, er positive til regjeringens skattegrep.

– Dette er bra, og noe Rødt har prioritert høyt i våre budsjettforslag. Dette vil monne i en situasjon der levestandarden for store grupper i samfunnet har gått ned, og er et tegn på at regjeringa endelig innser at de har gjort for lite, sier Martinussen.

Rødt-lederen mener at de ikke må stoppe her.

– Regjeringa har hittil bare kommet med knapper og glansbilder i skattepolitikken til de med lave inntekter. Og Vedum og Brenna bør ikke stoppe med dette. Rødt mener at også uføre må kunne tjene mer uten å straffes med kutt i trygda, og at skattekuttene for folk flest må monne.

Kaski (SV) sier at de kommer til å gi støtte til dette i budsjettforhandlingene.

– Dette var på tide! Vi har fått gjennomslag for å øke frikortgrensa tidligere, og den burde også vært økt mye mer for lenge siden. Jeg er glad for at Vedum omsider tar tak i dette, og SV kommer til å støtte dette når vi skal forhandle budsjett med regjeringen, sier Kaski.