Hopp til innhold

Klimaendringer trolig årsak til insekt- og fiskedød

Høye temperaturer, bresmelting og insektdød har rammet ørretbestanden i Gjende i hjertet av Jotunheimen.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Nesten 1000 meter over havet ligger innsjøen som kan ses fra den populære fjellruta over Besseggen.

De siste årene har det blitt gjort flere urovekkende funn i Gjende. Fiskere har meldt om svært tynn fisk og de største ørretene er så godt som er borte.

Slank/syk fisk fra Gjende

TYNN: Ørreten som er fanget i Gjende har vært uvanlig mager de siste sesongene.

Foto: Stein Holen

Også insektlivet har forandret seg.

I alle år har man blitt møtt av store svermer av såkalte gjendefluer i august måned ved Gjendeosen der vannet har sitt utløp. Men de siste årene har fluesvermene uteblitt.

Ingen har visst helt hvorfor dette skjer.

2,5 grader varmere

I en ny rapport har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gått gjennom alle tilgjengelige fiskedata fra Gjende helt tilbake til tidlig på 1900-tallet. Det gjelder både observasjoner som er gjort av fiskere og vitenskapelige undersøkelser.

På bakgrunn av rapporten konkluderer miljødirektoratet med at klimaendringer trolig er årsaken til endringene man ser.

Les også Har oppdaget miljøskader i Norges mest kjente fjellvann

Besseggen

De siste årene har det kommet bekymringsmeldinger om ørreten i Gjende. Fangstene har gått merkbart ned, og fisken har til dels vært mager. Dette har vært situasjonen særlig etter 2018. bekreftes observasjonene om den negative utviklingen for ørreten i Gjende.

Det skriver direktør Ellen Hambor i Miljødirektoratet i en oppsummering som NRK har fått.

Ørret tatt i Gjende Jotunheimen.

MAGER: Også denne ørreten som ble fisket i år i Gjende er svært mager.

Foto: Tron-Ole Haug

Vanntemperaturen i Gjende har økt med 2,5 grader i august måned fra 1995 til 2020. Miljødirektoratet skriver at økt smelting fra isbreene i Jotunheimen har ført til mer breslam og dårligere sikt i vannet. Mindre sikt vil virke negativt for fiskens jakt på mat.

Se NRKs naturdokumentar om Gjende og gjendeflua fra 2016.

Sterk tilbakegang for gjendeflua

Samtidig har det vært en sterkt tilbakegang for gjendeflua som er en viktig næring for fisken.

Gjendeflua er en art i knottfamilien. Den er omtrent 3–4 mm lang og har vært et kjent syn ved dette vannet. Larvene er festet på steiner i vannet og filtrerer næring fra vannmassene.

gjendeflue

KNOTT: Gjendeflua er egentlig en knott. Larvene fester seg på steiner i og ved vannet der de klekkes. (Arkivfoto)

Foto: Geir Randby / NRK

Forsker Stein Ivar Johnsen i NINA jobber med en egen rapport om gjendeflua og har sammenlignet forholdene i 2012 og 2021.

– Da vi var der 2021 så vi knapt gjendeflue i det hele tatt inne ved land, forteller han.

Johnsen sier det er vanskelig å si sikker hva som er årsaken til tilbakegangen. Men han mener det som peker seg ut er svært varme somre.

– Særlig i 2018 og 2019 var det veldig varmt med mye bresmelting. Det kom mye breslam ut i selve Gjende som fører til redusert siktedyp. Det gir igjen lavere produksjon av planteplankton og dyreplankton, sier han.

NINA-forskerne skal også undersøke om byggingen av en ny brygge ved Gjendeosen kan ha vært medvirkende årsak.

Forsker ved NINA Trygve Hesthagen, leder i Vågå fjellstyre Knut Øyjordet og seniorrådgiver Steinar Sandøy fra Miljødirektoratet.

OVERVÅKES: Gjende er med i Miljødirektoratets overvåkingsprogram for store innsjøer. Forsker ved NINA Trygve Hesthagen, leder i Vågå fjellstyre Knut Øyjordet og seniorrådgiver Steinar Sandøy fra Miljødirektoratet.

Foto: Even Lusæter / NRK

Kan raskt komme tilbake

Men det ser ikke helt svart ut. Forsker Stein Ivar Johnsen har nemlig en positivt nyhet å melde.

Det positive er at det er fortsatt gjendeflue i systemet. Så den er ikke borte. Og gjendeflua har veldig stort potensial for reproduksjon. Dersom det kommer bedre sesonger, så kan det fort hende at den kan komme ganske raskt tilbake, sier han.

Gjende er med i Miljødirektoratets overvåkingsprogram for store innsjøer som kalles ØKOSTOR, og vil dermed bli fulgt videre opp i årene framover.

Les også Slik ser det ut i Jotunheimens største innsjø

Bitihorn

Flere saker fra Innlandet