WWF hardt ut mot ulvedom - nedslående at det er greit å jakte på en kritisk trua art

Dom i saken falt i dag og betyr at terskelen for felling av ulv kan settes lavere utenfor ulvesona enn innenfor ulvesona.

Det var WWF Verdens naturfond som hadde saksøkt Staten etter ulvejakta i Østerdalen vinteren 2017–2018.

Miljøorganisasjonen gikk til sak i 2017 fordi de mener det skytes for mye ulv, og at to ulveflokker som ble tatt ut i Hedmark under jakta i 2018 aldri skulle vært skutt.

Truer ikke ulvebestanden

Utgangspunktet for søksmålet fra WWF handler om hvordan loven ble tolket da staten i 2017 bestemte at to ulveflokker som holdt til inne i ulvesona skulle tas ut.

De tapte i tingretten men vant delvis fram i lagmannsretten.

Det førte til at både WWF og Staten anket dommen til Høyesterett som behandlet den i januar.

Høyesterett mener vedtakene har hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften og at de ikke var i strid med Bernkonvensjonen.

Høyesterett mener det ikke truet ulvebestandens overlevelse.

Og mener det ene vedtaket oppfylte formålet om å avverge skade på husdyr og de to andre vedtakene oppfylte formålet om å ivareta andre offentlige interesser av vesentlig betydning.

Høyesterett mener det ikke var noen annen tilfredsstillende alternativer til felling.

Naturen taper nok en gang

Generalsekretær i WWF Karoline Andaur mener at dommen betyr at ulven forblir kritisk trua i overskuelig framtid.

– Naturen taper nok en gang. Det er nedslående at den øverste domstolen sier at det er greit å jakte på en kritisk trua art, sier hun.

WWF kommer nå til å sette seg grundig inn i dommen. De mener at den viser at ulven taper i møte med alle andre interesser. Andaur håper fremtidige politikere ser verdien av å ta vare på natur og sikrer at også ulven skal ha et rettsvern.

– Det vi kan si allerede nå er at ulven går en svært usikker framtid i møte, sier Andaur.

Også dyrerettighetsorganisasjonen NOAH reagerer kraftig på dommen.

De er skuffet over at Høyesterett overlater tolkning av internasjonale avtaler til politikere som har sterk slagside i forhold til å prioritere næringsinteresser foran vern av truede dyr.

– Dommen i denne saken får Norge til å fremstå som et stadig mer naturfiendtlig land, sier leder i NOAH, Siri Martinsen.

Hun mener at hvis Høyesterett-dommen legger avgjørende vekt på at flokkene var utenfor ulvesona, vil det kreves av retten å ta en helt annen tilnærming når saken gjelder skyting innenfor ulvesona.

NOAH har tatt saten inn for retten om skyting av ulver innenfor ulvesona. Den kommer opp i mai.

Vil fortsatt være konflikt

For Norges Bondelag var dommen i Høyesterett en lettelse.

– Det betyr at vi kan forvalte ulven i forhold til de bestandsmålene som Stortinget setter, sier Erling Aas-Eng i Bondelaget.

Bestandsmål er antall ynglinger av ulv som politikerne sier vi skal ha i Norge.

Leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum mener det er en viktig dom som nå har falt.

– Den største seieren er at den slår fast at man tar distriktspolitiske hensyn og hensyn til folks liv, sier han.

Vedum mener dommen slår fast at debatten hører hjemme blant de folkevalgte ikke i domstolene.

– Mange som er berørt av politikken føler de ikke har så mye å si hvem som sitter og styrer for det er for mye jus og debatter, sier Vedum.

–Tror du det blir lettere å felle ulv etter den dommen her?

– Det vil fortsatt være konflikt hele vegen. Men da får det være en politisk vurdering, sier han.

Karoline Andaur håper framtidens politikere ser verdien av ulven og kommer til å være mer opptatt av å ta vare på den enn det hun ser i dag.