– Det er litt mer grisete her enn på salongen, sier Kristiansen og ler.
Hun har jobba som frisør på fulltid i mange år. Nå har hun flytta inn på en stor gård i Vågå i Gudbrandsdalen, og nå er det gården som gjelder. Timene som frisør har det blitt langt færre av.
Derfor har hun valgt å starte på voksenagronomutdanning.
– Nå suger jeg til meg alt jeg kan av kunnskap, slik at jeg kan komme hjem å briljere litt og bruke litt tid i skogen, sier hun.
Hun er langt ifra alene om å velge bondeyrket senere i livet.
UNDERVISNING UTENDØRS: Renate Kristiansen og de andre på voksenagronom-programmet har tatt turen ut i skogen for å lære om planting, hogging og fornying av skog.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKStor kvinneandel
På Lena-Valle videregående skole i Østre Toten, går 25 personer på voksenagronom-programmet.
GLEDELIG: Ola Eid er skogbrukslærer og rådgiver på voksenagronom-programmet på Lena. Han sier det er gledelig å se at flere kvinner søker seg til programmet.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKI gjennomsnitt er nærmere halvparten av dem som blir tatt inn på kurset for å bli voksenagronom kvinner.
– Det er en styrke for landbruket. Vi får bedre mangfold, og vi trenger at noen tør å tenke nytt, sier skogbrukslærer og rådgiver, Ola Eid.
Voksenagronomutdanninga er tilpassa voksne i arbeid. Målet er å gi kunnskap og trygghet til å drive et gårdsbruk.
Stadig mer populært
Den toårige utdanninga på Valle er så populært at det fremdeles er flere som ikke får plass.
– Dette er jo et tilsvarende agronomtilbud som det de som går ordinær skole får. Siden vi starta opp i 2011 har over 300 personer starta på studiet, sier Eid.
Han forteller at alt foregår på deltid, og at de møtes i to dager, 14 ganger i løpet av de to årene. Da har de både teori og praksis.
En skikkelig helomvending
For Renate Kristiansen var det på ingen måte noen selvfølge at hun skulle bli bonde.
EKKELT: Renate Kristiansen lar kalven sutte på fingrene hennes. – Dette her gjorde jeg ikke før. Da synes jeg det var litt ekkelt, sier hun og ler.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK– Jeg har vært livredd kyr og holdt meg for nesa på grunn av lukta når jeg har gått inn i fjøset. At jeg skulle trappe ned som frisør for å gå mer i fjøret, det hadde jeg aldri trodd. Og det hadde nok ingen andre rundt meg trodd heller, sier hun.
Nå er alt forandret, og kyrne er heller ikke så skumle lengre.
– De har hver sine personligheter, og man lærer å kjenne dem.
– Det er koselig å jobbe med dyrene, og ikke minst det å få være sammen med mannen min og svigermor i fjøset. Det blir sosialt på en litt annen måte enn i frisørsalongen.
