Sønnen til Sigrid får slengt «svartpølse» og «nigga» etter seg

– Jeg blir mest sint egentlig, sier gutt (14). Familien i Valdres opplever massiv støtte etter å ha fortalt om rasisme.

Sigrid Havig Berge med sønnen

VILLE BELYSE TEMAET: Sigrid Havig Berge skrev kronikk for å sette rasisme på dagsorden. Sammen med sønnen (14) forteller de flere historier om rasisme. For å skjerme han mot eventuelt mer hets står han ikke fram med ansikt.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Gutten går på Nord-Aurdal ungdomsskole i Valdres. Han er halvt norsk og halvt colombiansk. Derfor har han en mørkere hudtone enn mange av sine klassekamerater.

Han har vokst opp på Leira i Valdres. I barnehagen var hudfargen hans aldri noe problem, men på barneskolen endret det seg.

Plutselig kunne han bli omtalt som «neger», «svarting», «nigga», «svartpølse» og «sjokoladekake». Ordene kom fra både jevnaldrende og voksne i bygda.

Det samme skjedde med hans to yngre søsken.

– Det er helt absurd at noen skal snakke stygt til mine barn fordi de er brune, sier moren hans, Sigrid Havig Berge.

Sigrid Havig Berge har skrevet kronikk om rasisme

RASISME EKSISTERER: – Det er naivt å tro at rasisme ikke eksisterer i Norge, men jeg forstår at mange ikke vet omfanget av det, sier Sigrid Havig Berge.

Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRK

Igjen og igjen

Etter at barna i familien har blitt utsatt for rasisme i flere år, kokte det over for Havig Berge.

I helga skrev hun en kronikk om «Barna som blir kalt svarting». Etterpå har telefonen gått amok: Støtten har vært enorm.

Mange uttrykker at de ikke har vært klar over omfanget av det barna hennes har opplevd.

– Det sier meg at jeg burde reagert mye før, men jeg håpet lenge at det var snakk om enkelthendelser, sier hun.

For situasjonene der barna har blitt utsatt for rasisme, er mange. Både i hjembygda og andre steder.

En gang var sønnen og hans hvite stebror i Trysil for å skate. Da kjørte en voksen mann forbi og rullet ned vinduet, og ropte «neger».

– Det sier noe om holdningene dine overfor andre mennesker. Hvis mannen var irritert for at sønnen min skatet, så hadde han sagt «slutt å skate», sier Havig Berge.

  • Har du fått med deg saken om Henriette og Amin? De fikk flygeblader i posten. Teksten var ikke av det hyggelige slaget:

– Jeg blir sint og sjokkert

Havig Berge og sønnen ønsker ikke at han står fram i media med ansikt. Årsaken er at de frykter at det skal føre til mer hets.

Han forteller selv om rasismen han har opplevd.

– Jeg har blitt kalt «neger» og «nigga».

– Hva føler du når du får sånne kommentarer?

– Jeg blir mest sint egentlig, og sjokkert. Det virker ikke som folk vet hvordan ordet har blitt brukt.

NRK forklarer

Hvorfor skal man ikke si «neger»?

«Neger» kommer fra ordet «negro» og betyr svart. Uttrykket er knyttet til undertrykkelse, folkemord og tortur.

 

Kilde: Antirasistisk Senter

Det har ofte blitt brukt som et nedlatende ord mot afroamerikanere og mørkhudete.

 

Kilde: Antirasistisk Senter

Norge-Danmark var involvert i slavehandel for 200 år siden. Man brukte ordet "neger" for å snakke om de slavene man eide. De kunne man straffe ved å, eksempelvis, kutte av bein og armer.

 

Kilde: norgeshistorie.no

Derfor er det rasistisk å bruke «neger» i dag, selv om man ikke mener det vondt.

Man kan få bot eller fengsel inntil tre år for å si rasistiske ting. 

 

Kilde: Antirasistisk Senter

Foreldrenes ansvar

Havig Berge mener foreldre må si til barna sine at rasisme ikke er greit.

– Barn har kanskje ulik adferd hjemme og med venner. Det er ikke alltid foreldrene vet. Hvorfor tenker du det er foreldrene sitt ansvar?

– Det er foreldrene som skal lære ungene å oppføre seg. Det er et ansvar du tar på deg den dagen du bestemmer deg for å bli forelder.

Hun sier ifra til foreldre hvis barna deres har slengt rasistiske kommentarer, men hun tror ikke at det er nok.

– Jeg tror det må en holdningsendring til i samfunnet.

Usmakelig sjargong

Bård Høston er kriminalitetsforebyggende kontakt i politiet i Valdres. Han har jobbet tett på ungdom med minoritetsbakgrunn.

– De svelger mange kameler som man ikke skal være nødt til å svelge.

Han tror også problemet ligger hos foreldregenerasjonen. Spesielt i «tøffe yrker» har det vært kultur for rasisme.

Bård Høston, politi Valdres

SVELGER KAMELER: Politibetjent Bård Høston mener deler av samfunnet har en forventning om at de som blir utsatt for rasisme må tåle det.

Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRK

Han tror også at noen vil teste grensene på de med minoritetsbakgrunn, og se om de «tåler» sjargongen som blir brukt.

Det mener han er helt unødvendig.

– Man skal ikke bruke rasistiske ord og tenke at «Jeg mener jo ikke noe vondt med det». Slik oppførsel er uakseptabel.

Grovt språk

Rektor ved Nord-Aurdal barneskole, Rune Halle, sier at han hørt rasistiske kommentarer i skolegården.

Skolen syns det er alvorlig med alle typer krenkelser. For å få slutt på det følger de «Plan for trygt og godt skolemiljø».

– Det betyr at vi snakker mye om hvordan vi skal oppføre oss mot andre. Vi snakker med elevene om situasjoner som oppstår og får hverandres perspektiver.

Han har jobba i skolen i 19 år og fulgt med på utviklingen.

– Språkbruken har blitt grovere. Det er viktig at foreldre og resten av samfunnet tar det på alvor.

Nord-Aurdal barneskole

GROV SPRÅKBRUK: Rektor ved Nord-Aurdal barneskole mener språkbruken har blitt grovere.

Foto: NRK

Mener noe må gjøres i norsk skole

Antirasistisk Senter jobber for å bekjempe rasisme. De mener det er en lang vei å gå for å få slutt på både hverdagsrasisme og rasisme på systemnivå.

Spesielt mener de noe må gjøres i det norske skolesystemet.

– Hvis man hører at elever har rasistiske holdninger, så kan man ikke bare ha en samtale og være ferdig med det. Det må mer til, sier Sahar Hassani i Antirasistisk Senter.

Sahar Hassani, daglig leder Agenda X

RASISME ER RASISME: Antirasistisk Senter syns ikke at rasisme skal gå under kategorien mobbing. De mener rasisme burde stå tydelig i opplæringsloven.

Foto: Olav Juven

Hun mener disse punktene er spesielt viktig å se på:

  • Rasisme må nevnes eksplisitt i opplæringsloven. Fra før finnes det en egen mobbeparagraf (den mye omtalte 9a, journ.anm.), men senteret mener den ikke tydeliggjør viktigheten av å jobbe systematisk med rasisme.
  • Hvordan rasisme-problematikken omtales i pensum. Her kan det jobbes med holdninger på lengre sikt. Det er ikke nok at man ser på rasisme som en ting som hører til i fortiden med f.eks. Holocaust og slavetiden, eller at det kun er ekstreme terrorister som har rasistiske holdninger. Man må også se på hvordan fordommer og «oss og de»-tenkning kommer til uttrykk og påvirker måten vi tenker og handler mot andre i hverdagen.
  • Hvis skolen oppdager at enkeltelever bruker rasistiske begreper, må dette tas på alvor. Man må finne ut hvor disse holdningene kommer fra, og sette i gang umiddelbare tiltak som følges opp.
  • At rasisme i dag ofte blir sett på som noe adskilt, et slags eget tema. Hassani mener at rasisme imidlertid foregår hele tiden, og at det derfor må jobbes med kontinuerlig.

– Rasisme er et viktig tema i skolen

Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Hilde Austad, sier at opplæringslovens paragraf 9a allerede tar opp nulltoleranse mot krenkelser.

– Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen har nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing, sier hun.

I paragrafen står det blant annet at «Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig».

I tillegg er rasisme et relevant tema i flere fag, forteller Austad.

I for eksempel kompetansemålene til samfunnsfag på 7. trinn står det at elevene skal «Drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og drøfte hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering».

– Rasisme er et viktig tema i skolen, og elevene skal blant annet lære hvilke verdier som er viktige for å møte og delta i et mangfoldig samfunn.

Hilde Austad

IKKE OPPRAMSING: Hilde Austad i Utdanningsdirektoratet sier at opplæringsloven ikke er en altomfattende oppramsing. Det er nulltoleranse mot rasisme selv om det ikke står i klartekst.

Foto: HANS VOLD HUSUM

Austad sier læreplanene er på et overordnet nivå, og at det er opp til lærerne og skolen å vurdere hvordan de legger opp undervisningen, med utgangspunkt i læreplanene og kompetansemålene.

– Det er viktig at skolen knytter temaet til dagsaktuelle temaer og situasjoner som oppstår. Den enkelte skole har rom å tilpasse opplæringen til sine elever, legger hun til.

Gode tilbakemeldinger

Sigrid Havig Berge sier at det er godt å vite at det hjelper å si ifra.

Kommunestyret i Nord-Aurdal bestemte i går at de skal lage en handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

I tillegg har flere fortalt henne at de har satt seg ned med ungene sine og snakket om rasisme.

– De har snakket om hvilke ord vi ikke skal bruke og hvorfor det oppleves vanskelig for noen. Det gjør meg glad å få høre det, sier hun.

Rasisme i Valdres, hender

UVITENHET: Fjortenåringen tror ikke folk vet hva ordet «neger» betyr.

Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRK
  • Vi opplyser om at Sigrid Havig Berge har jobbet i NRK Innlandet tidligere. Journalisten som har jobbet med denne saken kjenner ikke Havig Berge.

Flere saker fra Innlandet

Programleder: Elin Fossum

Klokka 19:30: Nyheter fra Innlandet

Klokka 19:30: Nyheter fra Innlandet