Hopp til innhold

Slik rammet pinseflommen

Flommen på Østlandet i 2013 kostet samfunnet rundt en halv milliard kroner. Vann, sand, gjørme og stein grov seg inn i hus og hager. I dag er det ett år siden de største ødeleggelsene.

Pinsehelga 2013 var den helga da sommervarmen satte inn for fullt. Etter en kjølig vår var det mange som satte pris på noen varmende solstråler. Men sola satte også fart på snøsmeltinga i fjellet – så begynte det å regne. Vassdragene steg raskt.

Først satte vannet sitt preg på Hedmark, et døgn seinere var det Oppland som fikk merke naturkreftene.

Stengte både veg og bane

«Dovrebanen er stengt mellom Eidsvoll og Hamar på grunn av store vannmasser» . Meldingen kom inn tidlig om morgenen 22. mai. I løpet av morgenen og formiddagen ble problemene stadig større. Kongsvingerbanen stengte, E6 stengte. På Hamar stasjon ble situasjonen beskrevet som «kaotisk» – folk kom seg ikke på jobb. På den eneste vegen som var åpen mellom Hamar og Oslo var det lange køer.

NRKs reporter Morten Stenberg var ved Espa da vegen stengte og beskrev situasjonen slik:

NRKs reporter rapporterer fra Espa hvor E6 er stengt på grunn av flom.

– Ingen hadde trodd dette skulle skje her

I Vallset i Stange kom vannet overraskende. Riktignok hadde de også her merket flommen i 2001 og noen hadde tatt sine forholdsregler.

– Vi har ikke lager i kjelleren lengre, og alt av elektrisk utstyr er bygd opp en meter opp fra gulvet for å holde klar for vann, sa Bjørn Holmen på Jokerbutikken i Åsbygda da det sto på.

Og han la til:

– I 2011 hadde vi kjelleren full av varer, det har vi heldigvis ikke nå. Vi fryktet at det skulle bli slik igjen, men hadde håpet å slippe.

Også på Gata fikk mange merke vannet. 30 husstander var lenge uten strøm og flere fikk vann inn i huset til lagt opp på veggen.

Dagen etter besøkte NRK et par av de uheldige og laget denne reportasjen:

Beboere i Gata i Stange var blant de første som fikk merke flomvannets herjinger. Flere kjellere ble fylt med vann nesten til taket på under en time.

Flere familier ble evakuert fra sine hjem, mens andre ble isolert på grunn av ødelagte veger.

Totale ødeleggelser

Mens de største vannmassene var i ferd med å trekke seg tilbake på Hedmarken, hadde flomkatastrofen så vidt begynt i Gudbrandsdalen. Som under flommen i 2011 var det også i 2013 Kvam som ble aller hardest rammet. Vannmassene tok med seg utrolige 180.000 kubikkmeter masse ned gjennom Veikledalen. Kvam sentrum hadde ikke noe å forsvare seg med.

– Vi ble fortalt at det var trygt å bygge opp igjen husene våre etter forrige flom, sier en av innbyggerne i bygda.

Flere familier hadde akkurat blitt ferdig med restaurering og gjenoppbygging etter forrige flom. Nå sto de igjen hjemløse mens vannmassene for gjennom husene deres.

Se tv-reportasjen fra dagen derpå i Kvam:

Østnytt-sak om de berørte av flommen i Kvam, fredag 24. mai.

Ett år etter flommen

Elleve hus langs Veikleåa i Kvam ble totalskadd da flommen kom. Seks huseiere har satt i gang med gjenoppbygging på nye tomter, noen hundre meter unna elvabredden. NVE har mottatt søknader fra huseiere som ønsket å bygge opp igjen på den gamle tomta, men de har fått nei så lenge flomfaren fortsatt eksisterer. Flere av de som ble rammet venter fortsatt på erstatningsoppgjøret.

Det er satt i gang arbeider med å sikre Veikledalen og Kvam. En av tre «bunnlastsperrer» er under bygging, men folk i bygda lever fortsatt med frykten for en ny flom.

De to flommene, i 2011 og 2013 har satt store spor etter seg. Den siste av de to har det kostet rundt en halv milliard å få ryddet opp etter. Bildet under viser nybyggingen i Kvam.

Nybygging Kvam

Seks familier har bygget seg nye hjem i dette byggeområdet i Kvam.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Flere saker fra Innlandet