Slik fikk Håkon (11) hjelp med sorgen etter han mistet pappaen sin

– Det var her ulykken skjedde, sier Håkon og viser frem garasjen i Løten.

Pappaen til Håkon, Tore Lars Lund, jekket opp en bil og skulle skru på den.

Underveis i skruingen sviktet jekken som bilen sto på, og han fikk bilen over seg.

Lund lå uten oksygen i rundt 20 minutter før naboer fikk løftet bilen av ham med en traktor. Deretter kom ambulansen.

– Det var veldig rart. Jeg husker jeg var veldig lei meg. Jeg var nesten ikke klar over hva som skjedde selv, sier Håkon.

Etter at bilen var løftet vekk, hadde Håkon et håp om at pappaen skulle overleve ulykken.

– Vi prøvde å vekke ham tre ganger, sier Håkon.

Tore Lars Lund ble liggende på Ullevål sykehus med livstruende skader i 10 dager. Håkon husker godt at mamma og bestefar dro i et møte.

Da de kom hjem igjen, var det med budskapet om at pappaen ikke hadde overlevd ulykken.

– Pappa var en veldig fin person, veldig omsorgsfull og veldig flink med barn. Vi hadde et bra forhold, og drev mye i garasjen sammen og skrudde. Jeg har mange gode minner med ham, sier 11-åringen.

Oppsøkte hjelp for sorgen

Moren Eileen Jakobsen og Håkon oppsøkte lærings- og mestringssenteret på Ullevål sykehus. Der fikk Håkon jobbe med sorgen, og han fikk møte barn i samme situasjon.

Det hjalp ham veldig mye.

– Der snakka vi med barn som opplevde det samme som meg, og jeg slapp å føle meg alene om å ha mistet noen, sier han.

Anita Sjøstrøm jobber på sorgsenteret på sjukehuset og har jobbet med barn og sorg i flere år.

Hun forteller at barn blir sterkt preget av å miste noen nær, og at det kan gi utslag på forskjellige måter.

– Det er veldig ofte sinne, og en stor følelse av urettferdighet. I tillegg kan det være søvnløshet, skolevegring og teflonhjerne – at ingenting fester seg. De orker rett og slett veldig lite, og de trenger utrolig mye hvile, sier hun.

I begynnelsen var det vanskelig for Håkon å sove fordi han hørte pappas skrik om igjen og om igjen hele tiden, og følte det skjedde på nytt.

Her kan du se Supernytt-innslaget om Håkon:

Det var Hamar Arbeiderblad som skrev om Håkons historie først.

Etterlyser bedre oppfølging

Sjøstrøm mener at lærere vet veldig lite om sorg og hvordan de skal håndtere barn som har mistet noen nære.

– Jeg mener det skulle vært et tema i selve utdanningsplanen. De bør vite mer om hvordan de møter barna, ungdommen og foreldrene, sier hun.

Hun sier at det ikke bare gjelder lærere, men at det er vel så viktig for barnehagelærere og helsesykepleiere også.

– Hvem som helst som er rundt et barn, burde hvert fall få en liten innføring i hvordan de skal enten hjelpe eller hente hjelp for barn med sorg, sier Sjøstrøm.

Hun har erfaring med at de som omgås barn i skole og barnehage helst unngår å snakke med barnet om det vonde. I tillegg er det fort gjort at sorgen er glemt etter noen måneder.

– Det er viktig at skolen vet hva sorgarbeid innebærer, og at det ikke stopper etter tre eller seks måneder – men at det fortsetter, sier hun.

– Det er ikke verre enn å ta seg tid og spørre om hvordan det går, sier hun.

Har veiledere

Utdanningsdirektoratet kan ikke kommentere enkelthendelser, men opplyser at de har veiledere som benyttes når kriser eller sorg inntreffer.

De sier blant annet at barnehager og skoler skal være forberedt på kriser av ulike slag, også sorg, og at dette er opp til kommunene å ta videre.

– Vi har ikke grunnlag for å si hvordan den enkelte skole håndtere kriser og sorg, det er kommunene som har ansvaret. De skal etablere et tverrfaglig kriseteam ved alvorlige hendelser, sier kommunikasjonsdirektør i Udir, Annelene Svingen.

Opplæringsloven omhandler ikke kriseberedskap eller noe spesifikt om elever som er i sorgprosesser, men forskrifter i loven sier at den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål.

Dette vil si at en elev kan få hjelp med for eksempel emosjonelle vansker som går utover læring og sosiale forhold på skolen.

Hobbyen hjalp

Håkon og pappa har begge vært interessert i biler, og for Håkon har crosskart vært viktig for å ha noe annet å tenke på.

– Det har hjulpet meg med å takle sorg veldig bra, sier han.

Selv om det ikke alltid kan se slik ut, så sørger han fortsatt. Noe som ikke alltid er så lett for de rundt ham å se.

– De har glemt det på en måte, sier Håkon.

Det er noe Sjøstrøm er kjent med.

– Det sier alle barn. Ofte når det har gått noen måneder, så tror altså lærere og venner at man glemt det – men det er kanskje akkurat da det blir som verst og da det blir viktig, sier Sjøstrøm.