Innen 2023 må alle norske kommuner ha en ordning for sortering av matavfall. Men to år før fristen mangler ti prosent av kommunene en slik ordning.
Det viser en gjennomgang NRK har gjort.
Avfall Norge sier at matavfall kan bidra til klimakutt, men noen kommuner mener gevinsten er for liten.
– Matavfall er en ressurs
Av de 48 kommunene er det en overvekt av distriktskommuner.
Men også storby-kommuner som Bergen og Trondheim mangler sortering for matavfall.
Matthias Hauge bor i Vågå, en kommune som ikke sorterer matsøppel.
– I 2021 burde vi se verdien av matavfall. Vi har et ansvar individuelt, men også på kommunenivå, mener han.
KOMPOST: Om ett år vil alt dette bli til næringsrik jord som han kan strø på potetåkeren. Mathias Hauge er en av dem som har hjemmekompostering, men ikke alle har den samme muligheten.
Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRKHan komposterer alt matavfallet og hageavfallet han har hjemme.
Ifølge Hauge har en god kompost en blanding av matavfall, hageavfall, jord og møkk. Han tror at de fleste ville sortert hvis kommunen la opp til det.
- Visste du at lo fra tørketrommelen kan puttes i kompost eller bokashi? Her kan du lære mer om det!
– Føles ikke greit
Anita Moe bor også i Vågå kommune. Hun er frustrert over at kommunen ikke henter matsøpla.
SJOKKERT: Anita Moe er overrasket over at 48 kommuner i Norge fortsatt ikke tilbyr henting av matavfall.
Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRK– Det føles ikke spesielt greit å kaste alt mulig slags frukt og grønt rett i restavfallet. Og det blir tungt skal jeg si deg!
Hun kildesorterer papp, plast, glass og metall, men har ikke nok plass i hagen til å kompostere.
– Hva syns du om at Vågå kommune ikke har matavfallssortering?
– Vi burde hatt matavfallssortering. En ekstra dunk for eksempel. Det ville jeg brukt.
Mangler i nesten alle fylker
De 48 kommuner som ikke sorterer, er spredt rundt i hele landet. Alle fylkene er representert utenom Oslo og Nordland.
NRK har kontaktet alle kommunene som per i dag ikke har noen matavfalls-ordning.
Flere sier til NRK at de planlegger å innføre matavfall.
Bergen kommune er en av dem.
Bergen og seks andre kommuner er tilknyttet Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR).
RESTAVFALL: Bergen Interkommunale renovasjonsselskap. Selskapet har per i dag et pilotprosjekt med innsamling av matavfall.
Foto: Ingvild Ulset / Ingvild Ulset6400 husstander er med i en prøveordning i BIR der de skal sortere matavfall.
Målet er at resten får papirposer til matavfall i 2022.
Konsernsjef i BIR, Borghild Lekve, sier til NRK at det er flere grunner til at det ikke har skjedd tidligere.
– Det har noen kostnader dette med innsamling av matavfall. Man må ha egne beholdere og det skal få plass på gategrunn.
Hun sier at BIR er veldig opptatt av sirkulær økonomi og gleder seg til å endelig få på plass matavfallssortering.
– Det å sortere matavfall og sikre at det blir ressurser i framtiden – det tenker jeg er veien å gå.
Matavfall skiller seg fra andre typer avfall fordi det kan utnyttes 100%.
Kilde: Biogass Oslofjord
Matavfall som kastes i restavfall blir brent. Da går potensialet i avfallet til spille.
Kilde: Biogass Oslofjord
Matavfall inneholder næringsrike stoffer. Dette kan brukes til produksjon av biogass, CO2 og gjødsel.
Biogass brukes som drivstoff, ofte for tungtransport og renovasjonsbiler. Utslippet fra biogass er mer miljøvennlig enn bensin og diesel.
Kilde: Miljødirektoratet
CO2 fra matavfall er «grønn CO2», fordi den ikke kommer fra fossile energikilder. CO2 kan brukes i veksthus for at plantene skal vokse fortere.
Biorest er det som blir til overs. Dette kan erstatte kunstgjødsel fordi det er veldig næringsrikt.
Kilde: Miljødirektoratet
Det betyr at matavfallet blir fullt utnyttet når kommunene har innsamling av matsøppel.
Bidrar til klimakutt
Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom syns det er trist at Norge fortsatt henger etter på matavfallssortering.
Hun mener det er feil å la jordas ressurser gå til spille, og at det burde skjerpes inn flere steder.
DEMOTIVERENDE: Therese Hugstmyr Woie mener det er trist at så mange kommuner fortsatt ikke har et skikkelig system på plass.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK– Som enkeltperson blir man stadig oppfordret til å sortere. Det er utrolig demotiverende at kommunene og staten ikke klarer å få systemet på plass slik at det nytter.
Cecilie Lind i Avfall Norge mener at matavfallssortering er viktig av flere grunner.
– Det inneholder stoffer som er viktig å ta godt vare på. Nitrogen og fosfor er bra for biogassproduksjon.
Når vi ikke sorterer matavfallet så griser vi til det andre avfallet. Lind sier at det da blir vanskelig å gjenvinne resten.
– Hvor skadelig er det at noen kommuner ikke sorterer matavfall?
– Da får vi ikke utnyttet de ressursene som er i matavfallet. Det resulterer i klimagassutslipp istedenfor klimakutt.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er enig i kritikken fra Lind og Hugstmyr Woie.
Han skriver til NRK at dette er noe regjeringen ønsker å gjøre noe med.
Han forteller at de nylig har hatt en ny forskrift på høring som foreslår et krav om utsortering og materialgjenvinning av matavfall i alle kommuner.
– Jeg venter nå på et endelig forslag til forskrift fra Miljødirektoratet etter høringen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
ENIG: Sveinung Rotevatn mener at det å skille ut matavfallet er en fornuftig del av hvordan vi behandler avfallet vår. – Det både frigjør ressurser fra matavfallet til biogass og kompost, og det sparer klimaet vårt for utslipp. Når forskriften vedtas blir dette et tilbud alle kommuner i Norge må etablere, sier Rotevatn.
Foto: Tore Linvollen / NRK– For liten gevinst
Men – Tom André Hånsnar på Vågå Miljøstasjon mener det ikke lønner seg å sortere matavfall i Vågå.
– Vi bor på en plass med liten og spredd befolkning. Det blir et større klimaavtrykk i kjøring enn gevinsten på å hente det våtorganiske avfallet.
GJØR DET HJEMME: Tom André Hånsnar sier det aller beste er å hjemmekompostere matavfall. – Da slipper man utslippene ved å frakte søppelet.
Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRKBilene de bruker i dag har bare ett kammer, og det blir derfor tull i systemet hvis de henter matsøppel på samme rute.
Det betyr at de må kjøre søppelruta en ekstra gang hvis de skal hente matavfall. Det blir mye kjøring og CO₂-utslipp.
Hånsnar sier at de vurderer å oppgradere til biler med to kammer, men at dette er en investering på flere millioner.
– Hvis vi får det, stiller det seg helt annerledes.
Etter hans vurdering er hjemkompostering den beste løsningen for miljøet slik det er nå.
Alle kan kompostere
Tilbake på gården til Matthias Hauge i den nye jorda han har laget av matavfall.
– Det er ganske lett å kompostere. Det tar ikke så mye lengre tid enn alt det andre vi uansett sorterer.
ALLE KAN: Både store og små bidrar med å lage jord av matavfall.
Foto: Maria Pedko Lindbäck / NRKHan forteller at komposten gjerne skal være varm og dette kan være en utfordring på vinterstid. Da går prosessen saktere.
– Men jeg har god tid. En kompost trenger ikke å være ferdig i løpet av en sesong.
Det har riktignok pågått en debatt om kompostering, og hvor bra det fungerer.
Forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi konkluderer likevel med at kompostering er bedre enn å kaste mat i restavfallet.
Kompost er organisk avfall som brytes ned av naturen. Å hjemkompostere betyr at man lager jord av matavfallet hjemme.
Man kan bruke kompostjord til planter eller som gjødsel.
Det tar omtrent et år å gjøre om en stor dunk med organisk avfall om til jord.
I noen kommuner kan man betale mindre renovasjonsgebyr hvis man komposterer matavfallet hjemme.
I større byer er det noen som bruker «bokashi» som et alternativ til komposthaug i hagen.
Bokashi er en søppelbøtte som kan stå inne. Den tar mindre plass enn å ha en kompost i hagen.
