Marte (30) vil forandre verden med grønne fingre

Marte Olsen kikker ut over plantene i det store drivhuset. Utenfor har sola så vidt begynt å varme, men den kalde vinden biter fra seg fremdeles. Marte er utålmodig.

– Nå må våren komme snart. Jeg er lei av å vente!

Inne i drivhuset har våren tjuvstartet, her har det spira og grodd i tre uker. Det gir henne et viktig forsprang på sesongen.

Det er to år siden hun flyttet fra Oslo til Dokka for å skape seg et nytt levebrød. På det lille småbruket dyrker hun grønnsaker, uten kunstgjødsel og uten store maskiner.

Småbruket er på totalt 30 mål, med 20 mål dyrka mark. Foreløpig dyrker hun grønnsaker på 3,5 mål.

– Det er veldig fasinerende å se at det gror, at det som var et bitte lite frø blir til noe vi kan spise. Det gjør meg glad, sier Marte.

Planter tett

Det blir stadig mer populært å dyrke grønnsaker i liten skala. Salget skjer direkte gjennom for eksempel REKO-ringer og andelslandbruk.

Marte forklarer at for eksempel så har en tradisjonell gulrotbonde 30–40 cm mellom hver rad. Dermed skal det til mange hundre dekar for å få det til å lønne seg.

– Jeg har 10 cm og får til lønnsomhet på tre dekar. I snitt gir det rundt 200 tusen i omsetning pr. effektive mål.

• Les også: Fremtiden tilhører småbøndene

Økt interesse

Innovasjon Norge merker også den økte interessen for småskalaproduksjon. I år er det satt av en pott på 10 millioner øremerka støtte til dette, den er snart brukt opp.

Christina Seegaard i Innovasjon Norge Innlandet, tror årsaken er økt fokus på kortreist mat og at folk er opptatt av klima, miljø og bærekraft.

– Vi får søknader både fra distriktskommuner og bynære kommuner. Markedet etterspør både mer bredde og variasjon i tilbudet, sier Seegaard.

– Viktig startstøtte

For Marte så har støtta fra Innovasjon Norge vært viktig. Den har finansiert det store drivhuset på gården, noe Marte er takknemlig for.

– Uten den støtten hadde det tatt meg minst 10 år å få til drivhuset. Sjøl om man kan tjene en OK sum penger på dette så er inntekten likevel begrenset, sier hun.

• Les også: Sofia Maria (27) meiner ho har svaret på framtidas matproduksjon

Bra for både helse og klima

Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) sitt forskningsprosjekt «SmåGrønt» skal gi ny kunnskap om småskala grønnsaksdyrking.

De undersøker spesielt hva som er agronomiske og økonomiske utfordringer og behov, for å lettere finne gode løsninger.

Målet er å hjelpe Norge med overgangen til mer klimavennlig, plantebasert mat, produsert lokalt med miljøvennlige dyrkingsmetoder.

Nylig ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant småskala grønnsakdyrkere som selger gjennom alternative salgskanaler.

Anna Birgitte Milford ved Nibio er overrasket over responsen.

– Vi hadde ikke forventet så mange som 180 svar. Det viser at interessen for dette er stor, mener hun.

Bra med idealisme, men.

Milford forteller at undersøkelsen blant annet viser at 83 % dyrker på arealer hvor det tidligere har vært gras eller beite, eller som har ligget brakk.

– Det viser at areal i Norge kan brukes til mye mer enn det gjøres i dag, med denne type produksjon.

Over halvparten sier de har større etterspørsel enn de klarer å dekke.

Milford er opptatt av at dette løftes opp til å bli mer enn et idealistisk initiativ.

– Grønnsakprodusenter mottar lite støtte sammenlignet med andre. Mange er idealister, men ønsker å ha dette som en arbeidsplass. Da må det gå rundt økonomisk, sier Milford.

Ønsker å forandre verden

Tilbake på Dokka jobber Marte hardt i åkeren. Klimaet på hennes nye hjemsted innbyr egentlig ikke til grønnsakproduksjon, sesongen er veldig kort. Det gir Marte ekstra pågangsmot.

– Jeg ønsker også å vise at man kan drive matproduksjon, helt basert på ressurser som finnes på gården. Slik blir vi mer uavhengig av import.

I tillegg til alle timene i åkeren så bruker Marte mye tid til å dele kunnskapen sin med andre.

– Vi tar mye for gitt, men vi vet ikke hvordan framtida blir. Vi er veldig sårbare. Å få flere småskalabønder, i nye områder, gjør oss alle mer uavhengige, mener Marte.