Stor interesse for landets første økotun

Fellesskap, selvforsyning og bildeling. Det er noen av stikkordene for det første økotunet i landet.

Boligbyggeselskapet Nordbolig er i gang med et prosjekt som de håper vil vise vei for resten av byggebransjen. Men det er kanskje ikke for alle.

Likevel har over 300 personer fra hele Skandinavia vist sin interesse for de 18 boligene som skal bygges på Møystad utenfor Hamar.

– Jeg tror at vi svarer på et behov for mer fellesskap og tilhørighet, sier prosjektutvikler Katrine Aalstad.

På tide å tenke nytt

De 18 klimavennlige leilighetene og eneboligene for dem som vil dyrke mat og leve det moderne småbrukerlivet.

De kaller det Møystad økotun.

Aalstad og ektemannen eier Møystad gård, og har inngått en avtale med Nordbolig om å utvikle et øko-tun på gården. Det er foreløpig ikke avgjort hvor mye boligene kommer til å koste.

Hun mener at bransjen er veldig konservative innenfor boligbygging, og at det er på tide å tenke nytt.

– Vi reproduserer mye av det samme og tror at det er det folk vil ha. Men nå begynner vi å få noen referansepunkter som viser at det ikke er tilfellet, sier hun.

Det finnes ingen andre økotun i landet, men økolandsbyer går tilbake til 70-tallet. Konseptet er det samme, men et økotun har et begrenset antall boliger med utgangspunkt i gårdsdrift.

Tilrettelagt for lavere utslipp

Et av målene med økotunet er å lage en boform som er tilrettelagt for lavere utslipp.

– Det er en selvfølge at vi alle er med på å utvikle nye boligtyper og andre måter å bygge og leve på som reduserer de utslippene vi står for, sier Aalstad.

Det vil blant annet være tolv mathager, eget fjøs til dyrehold og egen energiforsyning på tunet.

Ifølge Aalstad er også selve husene designet og utviklet med et lavere miljøfotavtrykk.

Møystad økotun er også det første prosjektet i Skandinavia som har obligatorisk bildeling – 40 voksne skal dele på 10 biler.

Prosjektutvikleren forteller at de er veldig spente på hvordan løsningen blir tatt imot.

– Vi har vært litt nervøse for dette, men det skal være god nok dekning for at folk kommer seg dit de skal.

Beboerne på tunet må derfor være villige til å dele ganske mye.

Kunne du bodd på et økotun?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Frykter ikke konflikter

Øystein Wien er en av dem som har meldt interesse for å bo på økotunet.

Han mener prosjektet er spennende, miljøvennlig og nødvendig.

– Vi må tenke nytt, og jeg har lyst til å være med på den prosessen.

Til tross for at beboerne må dele på mye og samarbeide godt er ikke Wien redd for krangling.

Alle som flytter inn på økotunet får nemlig kurs i konflikthåndtering.

– Sunne diskusjoner er bra. Det trenger vi, sier Wien.

Arkitekten bak økotunet, Lukasz Rosochacki i Norlys arkitektur, sier at hovedfokuset for prosjektet var på fellesskap.

– Plasseringen av byggene skal skape et samlingspunkt i midten, forteller han.

Han mener at tunet vil gi langt flere muligheter for aktiviteter og mye mer grunnområde og areal rundt seg enn på en vanlig tomt i byen.

Rosochacki tror også at vi vil se flere slike boligområder i framtiden.

Mer av dette i fremtiden

Erica Löfström er forsker ved NTNU. Hun jobber med et prosjekt som heter «Nature In Your Face – Disruptive Climate Change Communication to Trigger Societal Transition».

Økotunet i Hamar er et av fire case i prosjektet. Forskerne skal følge nøye med på hvordan det går.

Löfström er svært positiv til denne måten å bo og leve på, nærmere naturen.

– Nordbolig forsøker å gjøre noe veldig ambisiøst i sin bransje. Det er fantastisk at også kommersielle utbyggere vil satse på mer radikal endring, sier hun.

Forskeren mener flere utbyggere bør se på alternative boformer for å redusere klimautslipp.

Ifølge Löfström er det et marked for dette.

– Jeg har en optimistisk tiltro til at det blir mange flere slike initiativ i framtiden, sier hun.