Christel Vråberg Thunestvedt (33) og familien har bodd i Sortland kommune i 8 år og var ute etter en større bolig.
Men det å finne en større plass å bo var enklere sagt enn gjort.
De få eiendommene som selges i Sortland kommune, blir raskt revet bort og gjerne til priser langt over takst, ifølge Thunestvedt.
– Vi opplever at det er nærmest krig om boliger så fort de kommer ut, sier hun.
På grunn av utfordringer med å finne seg en egnet bolig, eller tomt for å bygge bolig, søkte Thunestvedts mann jobb i Notodden.
Så da barn nummer fire meldte sin ankomst, var familien godt etablert sørpå.
Flere kommuner sliter med boligmangel
Tidligere har NRK skrevet om at Træna kommune måtte be folk selge feriehusene sine på grunn av boligmangel.
Og Træna er ikke alene:
Omtrent to av tre bedrifter i distriktet sliter med å rekruttere folk på grunn av boligmangel.
Christel Vråberg Thunestvedt mener sjansen er stor for at hun og familien hadde blitt værende i Sortland dersom det hadde vært boliger eller tomter tilgjengelig.
– Jeg synes det er slapt av Sortland kommune, mener Thunestvedt.
– De liker å si at de er en kommune i vekst og at de har mye å tilby. Men de har ikke hus og tomter. Det har vært et kjempeproblem.
Det var Bladet Vesterålen som først omtalte saken.
Nå har barna begynt i barnehage og på skole i Notodden, og familien blir nok værende der.
Hun håper likevel at kommunen vil gjøre noen grep, slik at det blir enklere for andre som ønsker å bosette seg i hjemkommunen hennes.
– Sortland har havnet «bakpå»
Kommunalsjef Terje Kili i Sortland beklager at firebarnsfamilien måtte flytte fra kommunen.
Han sier at familien både er ønsket og velkommen, selv om kommunen ikke klarte å levere det familien trengte.
– Det er leit at vi mister en familie på seks stykker som er i helt riktig alder for en kommune som Sortland.
Sortland har lenge vært en vekstkommune, men de siste årene har kommunen havnet «bakpå», innrømmer han.
– Det private markedet har lenge klart å holde tilbudet oppe på linje med etterspørselen.
Nå mener han at kommunen må inn og i større grad styre boligmarkedet.
– Det er dyrt å bygge boligområder. Det er krav til veier, vann og avløp.
I tillegg er det lokal motstand da eventuelle utbygginger berører turområdet til de som allerede bor sentralt i Sortland.
– Det er noen klassiske bevare eller ikke bevare-dilemmaer i Sortland sentrum, sier han.
Et problem i hele Distrikts-Norge
Ifølge kommunal- og distriktsdepartementet er boligmangel en problemstilling over hele landet.
– Mange distriktskommuner melder om lite nybygging, og et for lite variert tilbud av boenheter, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
– En annen utfordring er at boligprisene i mange distriktsområder er så lave at de ikke engang dekker byggekostnadene.
Det har Gjelsvik rett i.
NRK har tidligere fortalt at det å bygge hus i distriktene ofte koster mer enn det smaker.
Verdien om du bygger et hus i distriktet er som oftest langt mindre enn det koster å bygge.
På Røst utenfor Lofoten, var Jørund Johansen og samboer Marte Pedersen i fjor de første til å investere i nytt hus på øya på 20 år.
Verdien på huset de bygger blir halvert idet de setter nøkkelen i døra.
Nå sitter samboerpartiet med et stort lån på et hus som ikke vil være verdt like mye som lignende hus i urbane strøk.
– Kommunenes ansvar
Kommunalministeren avviser imidlertid at staten har ansvar for boligmangelen i distriktene.
– Det er kommunene som har nøkkelrollen i boligpolitikken. Det er de som vet hvor skoen trykker og som har de beste forutsetningene til å finne gode, lokale løsninger tilpasset behovet for folk i ulike livsfaser.
Gjelsvik sier mange kommuner allerede gjør en god jobb for å få til mer boligbygging.
I Lebesby i Troms og Finnmark gir kommunen støtte til bygging av nye boliger og ombygging av allerede eksisterende.
– I tillegg tester de ut en kommunal tilbakekjøpsavtale for å avlaste risikoen for økonomisk tap ved salg av boliger. Husbanken har også en viktig rolle i å støtte kommunene, sier statsråden.
Ifølge Gjelsvik er det svært viktig at barnefamilier blir boende i og at flere flytter til små distriktskommuner.
– Det tror jeg de fleste kommunene er svært bevisst på, og mange kommuner gjør også mye godt arbeid som andre kan hente inspirasjon fra.