Det som gjør Røros til verdensarvby fortsetter å ødelegge miljøet

Gruvene i Røros forgifter, men ingen vet hvor mye.

Lite er gjort for å hindre miljøskadene gruvedriften i Røros har ført til. Og gruvene lekker fortsatt ut gift.

Så mye gift at vannkvaliteten er for dårlig flere steder, viste en kartlegging sommeren 2017.

Miljødirektoratet vurderer stadig tiltak for å rette på dette. Men statusen Røros har som verdensarvby kan sette en stopper for å stoppe miljøforurensinga.

Man risikerer at forurensninga fortsetter, bekrefter avdelingsleder i Miljødirektoratet, Harald Sørby.

Ga opp på 90-tallet

Arbeidet med å overvåke avrenninga fra de gamle gruvene på Røros startet på 1970-tallet.

På Nordgruvfeltet ble det på 90-tallet gjennomført tiltak for å rense vannet. Det fungerte ikke. Siden den gang er ingen større tiltak gjort.

Ulike tiltak ble også vurdert på gruveområdet Storwartz. Men ikke noe ble gjennomført.

Det finnes ikke noen samla oversikt over hvor mye kobber, sink, svovel og jern, som årlig renner ut fra de gamle gruvene på Røros.

Mange av de nedlagte gruvene i Norge forurenser fortsatt miljøet rundt seg. Flere av dem mye.

I Folldal går hundrevis av tonn med metaller i elva Folla hver år, uten at Staten rydder opp.

Men på Røros er situasjonen ekstra satt på spissen. For det er gruvene, og slagghaugene som fortsatt ligger der og forurenser, som er Bergstaden" sitt gull.

Det er med og gir Røros FN-status som verdensarvby

– Kombinasjonen av at det er flere grunneiere, og et veldig strengt kulturvern, gjør at det er utfordrende å få på plass tiltak som kan redusere eller stoppe forurensa vann fra gruvene.

Det sier avdelingsleder i Miljødirektoratet, Harald Sørby.

Han er klar på at noe må gjøres for å redusere belastninga som den gamle gruedriften har på Røros.

Ordfører Isak Veierud Busch (Aps sier at folks liv og helse selsvagt er tungtveiende. Men han vektlegger samtidig at en eventuell opprensning må skje uten å ødelegge byens særpreg.

– Vi må ikke gjøre noen synlige inngrep i naturen her som kan ødelegge statusen som verdensarvsted.

Den statusen trekker store mengder turister fra hele verden til Røros.

Må kunne kombineres

Riksantikvaren, som har ansvar for å verne kulturminner, forteller NRK at det er på tide å finne løsninger for å avdekke kildene til forurensningen. Fordi kulturminner kan være en ressurs til å bidra til miljøvennlige løsninger.

Åse Berg vet likevel hvor vanskelig det har vært å få til.

Hun har vært opptatt av gruveminner og forurensning på Røros i flere tiår. Både som feltarbeider i Norsk institutt for vannforskning, NIVA, og som privatperson.

Hun mener likevel det må være mulig å få på plass tiltak mot gruveforurensninga, og samtidig klare å ta vare på særpreget på Røros.

– Det ville være trist hvis ikke Norge kan klare å komme opp med moderne teknologi som kan bidra til mindre forurensning fra de gamlegruveanleggene, sier Berg.