Hopp til innhold

Det som gjør Røros til verdensarvby fortsetter å ødelegge miljøet

RØROS (NRK): Gruvene på Røros forgifter vannet, men ingen vet hvor mye

VERDENSARVSTED; Røros er på UNESCOs verdensarvliste. Strenge krav til vern av kulturminnene kan sette en stopper for omfattende tiltak, som kan stanse eller redusere avrenning av forurensa vann fra gruvene.

VERDENSARVSTED: Røros er på UNESCOs verdensarvliste. Strenge krav til vern av kulturminnene kan sette en stopper for omfattende tiltak, som kan stanse eller redusere avrenning av forurensa vann fra gruvene.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Gruvene i Røros forgifter, men ingen vet hvor mye.

Lite er gjort for å hindre miljøskadene gruvedriften i Røros har ført til. Og gruvene lekker fortsatt ut gift.

Så mye gift at vannkvaliteten er for dårlig flere steder, viste en kartlegging sommeren 2017.

Miljødirektoratet vurderer stadig tiltak for å rette på dette. Men statusen Røros har som verdensarvby kan sette en stopper for å stoppe miljøforurensinga.

Man risikerer at forurensninga fortsetter, bekrefter avdelingsleder i Miljødirektoratet, Harald Sørby.

Ga opp på 90-tallet

AVRENNING; bildet viser utløpet av elva Orva, der den renner ut i Glomma, fra Nordgruven på Røros.

ELVA ORVA: Bildet viser elva Orvas utløp i Glomma. Forurensa vann fra nedlagte Nordgruven setter sin farge på elvas bredder.

Foto: Fra; Forvaltningsplan for Røros bergstad og Circumferensen

Arbeidet med å overvåke avrenninga fra de gamle gruvene på Røros startet på 1970-tallet.

På Nordgruvfeltet ble det på 90-tallet gjennomført tiltak for å rense vannet. Det fungerte ikke. Siden den gang er ingen større tiltak gjort.

Ulike tiltak ble også vurdert på gruveområdet Storwartz. Men ikke noe ble gjennomført.

Harald Sørby

UTFORDRENDE: Avdelingsleder Harald Sørby i Miljødirektoratet innrømmer at kulturvernet er en utfordring for oppryddinga etter gruvedriften.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Det finnes ikke noen samla oversikt over hvor mye kobber, sink, svovel og jern, som årlig renner ut fra de gamle gruvene på Røros.

Mange av de nedlagte gruvene i Norge forurenser fortsatt miljøet rundt seg. Flere av dem mye.

I Folldal går hundrevis av tonn med metaller i elva Folla hver år, uten at Staten rydder opp.

Men på Røros er situasjonen ekstra satt på spissen. For det er gruvene, og slagghaugene som fortsatt ligger der og forurenser, som er Bergstaden" sitt gull.

Det er med og gir Røros FN-status som verdensarvby

– Kombinasjonen av at det er flere grunneiere, og et veldig strengt kulturvern, gjør at det er utfordrende å få på plass tiltak som kan redusere eller stoppe forurensa vann fra gruvene.

Det sier avdelingsleder i Miljødirektoratet, Harald Sørby.

Han er klar på at noe må gjøres for å redusere belastninga som den gamle gruedriften har på Røros.

RØROS-ORDFØRER: Folks liv og helse er tungveiende, men samtidig er han redd for få gjøre inngrep i Røros-miljøet, som kan sette verdensarvstatusen i fare, når det gjelder tiltak mot forurensa vann fra gruvene.

RØROS-ORDFØRER: Hensyn til folks liv og helse er tungtveiende, men han er redd for å gjøre synlige inngrep i Røros-miljøet, som kan gjøre at stedet mister sitt særpreg, sier Røros-ordfører Isak Veierud Busch (Ap).

Foto: Eli Marie Jensen / Arbeidets Rett

Ordfører Isak Veierud Busch (Aps sier at folks liv og helse selsvagt er tungtveiende. Men han vektlegger samtidig at en eventuell opprensning må skje uten å ødelegge byens særpreg.

– Vi må ikke gjøre noen synlige inngrep i naturen her som kan ødelegge statusen som verdensarvsted.

Den statusen trekker store mengder turister fra hele verden til Røros.

Må kunne kombineres

Riksantikvaren, som har ansvar for å verne kulturminner, forteller NRK at det er på tide å finne løsninger for å avdekke kildene til forurensningen. Fordi kulturminner kan være en ressurs til å bidra til miljøvennlige løsninger.

Storwartz gruver

STORWARTZ: et av de gamle gruveanleggene på Røros, der det fortsatt renner forurensa gruvevann ut i vassdrag.

Foto: Morten Andersen / NRK

Åse Berg vet likevel hvor vanskelig det har vært å få til.

Hun har vært opptatt av gruveminner og forurensning på Røros i flere tiår. Både som feltarbeider i Norsk institutt for vannforskning, NIVA, og som privatperson.

Hun mener likevel det må være mulig å få på plass tiltak mot gruveforurensninga, og samtidig klare å ta vare på særpreget på Røros.

ENGASJERT; Det er trist hvis ikke Norge nå er på offensiven i denne saken og kan klare å komme opp med moderne teknologi, som kan bidra til mindre forurensning fra de gamle gruveanleggene på Røros, og samtidig ivareta kulturminner, sier Åse Berg.

ENGASJERT: Det er trist hvis ikke Norge nå er på offensiven i denne saken og kan klare å komme opp med moderne teknologi, som kan bidra til mindre forurensning fra de gamle gruveanleggene på Røros, og samtidig ivareta kulturminner, sier Åse Berg.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

– Det ville være trist hvis ikke Norge kan klare å komme opp med moderne teknologi som kan bidra til mindre forurensning fra de gamlegruveanleggene, sier Berg.

Flere saker fra Innlandet