Hopp til innhold

Nordmenn lar hagen gro – forsker er bekymret

Det er ikke bare positivt å la gresset gro og blomstene blomstre, mener naturforsker. Nå skal en app basert på kunstig intelligens hjelpe.

Humle i høyt gress

HUMLA SUSER: I denne hagen får insekter og planter leve fritt. Til glede for livet i hagen, men det kan også ha mindre positive konsekvenser, skal vi tro forskerne.

Foto: Andreas Mathismoen / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Anne Midtveit på Hamar lar plenen i hagen gro. Den pensjonerte landskapsarkitekten driver hagen sin på en helt spesiell måte, og hun bekymrer seg ikke over hva gjester eller naboen sier om hvordan gressplenen ser ut etter noen måneder uten klipp.

Men det gjør forskere bekymret.

Gress

Denne gressplenen har blitt klippet i år, men nå er det mange uker til neste klipp. Nå skal nemlig blomstene få komme opp til fordel for insektene.

Foto: Andreas Mathismoen / NRK

Er bekymret for hva som kan vokse opp

Ifølge forsker Erik Stange fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) er det ikke bare positivt at privatpersoner lar gresset gro og blomstene blomstre. Selv om hensikten er god.

Forskeren forteller at når man ikke slår plenen, får plantene muligheten til å komme opp.

Forsker Erik Stange fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) håper også myndighetene vil plante opp veiskuldre og andre ledige arealer med blomster. Han mener det vil gi størst effekt.

Forsker Erik Stange fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) håper også myndighetene vil plante opp veiskuldre og andre ledige arealer med blomster. Han mener det vil gi størst effekt.

– Dette gir viktige ressurser til pollinerende insekter som ofte sliter fordi de mangler tilgang til tilstrekkelig pollen, og nektar som de får fra blomstene, sier han.

Stange sier at dette kan slå begge veier. Hvis det er stedsegnende arter som vokser opp er det bra, men mange hager har også uønskede svartelista arter.

– Så det å ikke klippe plenen kan føre til at disse svartelista artene sprer seg, sier han.

Kunstig intelligens kan hjelpe til

Med bruk av en app som heter Artsorakel laget av Artsdatabanken, som er basert på kunstig intelligens, kan man følge med på hva som vokser opp i sin egen hage.

Slik ser forsiden i appen artsorakel ut

I appen kan man laste opp bilder fra kamerarullen eller knipse et bilde av det man har foran seg der og da.

Bilde av løvetann

Med hjelp av maskinlæring kjenner algoritmen igjen bilde av blomsten eller planten du fotograferer med hjelp av appen.

Appen artsorakel

Etter å ha lastet opp bildet, identifiserer appen hvilke arter som er avbildet.

Appen artsorakel

Hvis du er ekstra interessert, kan du lese deg opp på alle artene du har tatt bilde av.

Appen vil kunne fortelle deg om du har noen vekster som bør fjernes. Dette er noen av de vanligste fremmedartene:

Rynkerose med bille i

Rynkerose er på svartlisten

Foto: Yngve Tørrestad / NRK
Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks er på svartlisten

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK
Tromsøpalme

Tromsøpalme er på svartlisten

Hagelupin

Hagelupin er på svartlisten

Foto: Eli Fremstad
Høstberberis

Høstberberis er svartlistet

Foto: Reidar Elven
Prydstorklokke

Prydstorklokke er på svartlisten

Foto: Eli Fremstad
Gravbergknapp

Gravbergknapp er på svartlisten

Deler hagen i soner

Hjemme hos Anne på Hamar er hagen delt inn i ulike soner.

I en del klippes gressplenen kun en gang i året. I den andre klippes det ikke i lange perioder.

Hvis det er blomster som kan komme insektene til gode får alt stå til blomstringen er over.

Anne Midtveit fra Hamar i sin egen hage.

Anne Midtveit fra Hamar i sin egen hage.

Foto: Andreas Mathismoen / NRK

Det har ikke tatt lang tid fra Anne startet med å la gresset gro til nytt liv etablerte seg. I fjor dukket det opp en gresshoppe, hun mener det ikke er å finne i vanlige gressplener som klippes ofte.

Selv om huset vårt ligger midt inne i dyrka mark, som jo nesten med sprøytingen er en biologisk ørken. Så har de insektene funnet seg en øy her som de trives i hos oss, forteller hun.

Hun kommer gjerne med tips til andre som vil etablere slik plen.

Jeg kjører en mosefjerner maskin på våren for å samle opp litt mose og rufse opp litt. Vi lar det blomstre til alle disse små markblomstene er over, da klipper vi, sier hun.

Dramatisk nedgang i antall insekter

I år er fjerde gang Norsk institutt for naturforskning (NINA) leverer rapport fra den nasjonale insektovervåkingen, som hovedsakelig kartlegger insekter i semi-naturlig mark rundt om i landet. Så langt viser overvåkingen at mengden insekter i gjennomsnitt har minket med 14 prosent hvert år.

Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier det er for tidlig å konkludere. Hun sier likevel at det er bekymringsfullt å se at mengden insekter går ned og hvor sårbare insekter er for værendringer.

– Vi frykter at klimaendringene vil være en stor utfordring for insektbestandene, sier hun.

Ellen Hambro. Miljødirektoratet.

Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro er bekymret for utviklingen.

Foto: Geir Mogen

Har du tenkt å la gresset gro til fordel for insektene ?

Tilbake til hagen i Hamar

Anne forsøker å drive hagen sin på en spesiell måte, nemlig etter permakultur-prinsipper. Det er et helhetlig planleggingssystem basert på å arbeide med, ikke mot naturen.

– Det innebærer blant annet at jeg ikke kjører bort hageavfall. Alt gjenbrukes, sånn at jeg ikke belaster miljøet med verken transport eller bruker og kaster unødvendig, sier hun.

Hun forteller at det blir gode steder for innsektliv og biologisk mangfold.

– Jeg ser særlig på våren og høsten at dyrelivet har økt veldig her, det synes jeg er noe av det morsomste, sier hun.

Hei !

Send meg gjerne tips til saker ! 

Les også No er det kritisk for insekta: Ann Kathrin lar plenen vekse

Ann Katrin Jantsch sin plen er ikkje klipt