Denne uka ble det tydelig at mye nedbør kan skape store skader på vegnettet.
– Vi har endra hele løsningen i byggefasen nå de siste åra, sier Øyvind Moshagen.
Han er prosjektleder for nye E6 gjennom Gudbrandsdalen. Der forsøker han å forebygge fremtidige flommer på vegen som skal stå ferdig i 2016.
– Vi hadde tenkt mye enklere første gangen. Så begynte vi å bli bekymra etter alle flommene som har vært, sier han.
Bekkene kan være farligst
De små bekkene og elvene kan være et større problem enn Lågen, sier Moshagen.
STORE RØR: Prosjektleder Øyvind Moshagen står inne i et av de store rørene som forhåpentligvis skal redde den nye E6 fra store flomskader.
Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK– Lågen har vi mer kontroll på. Det er mer forskning og statistikk der. Sideelvene er vanskeligere å forutse hvordan kommer til å være.
Prosjektlederen mener at så lenge bekkene holder seg til bekkeløpet, og ikke tar nye uante veger, så er nyvegen godt rusta. Men for at bekkene holder seg der de skal renne, må løpet være fritt. Der har kommunene et ansvar, mener fylkesberedsksapssjef, Asbjørn Lund.
– Kommunene må bruke den risiko- og sårbarhetsanalysen de har laget for å identifisere hvor det er risikosteder. Så må man gjøre tiltak, enten flomvern eller rydding.
Han mener også at grunneierne har ansvar for å sikre egen eiendom.
Innfører nivelleringssystem
Fylkesberedskapssjefen tror det kommer til å bli mer ekstremvær i fremtida. Han peker på mer intenst nedbør og store flommer.
På den nye E6 gjennom Sør-Fron og videre oppover Gudbrandsdalen, bygges det så godt som mulig for at flommene ikke skal bli ødeleggende i framtida. Et nivelleringssystem kan komme til å bli redningen ved fremtidige flommer.
– Da får vi beskjed når en bekk når et visst nivå. Vi ser vannstanden og hvor raskt den stige. Dette gjør at vi har muligheten til å rykke ut, skaffe maskiner og redde situasjonen, sier Moshagen.
