Den 11. juni 1913 fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn. Kampen var lang, og det ble samlet inn 300 000 underskrifter fra kvinner som ville at kvinner også skulle få stemme.
Listene med underskriftene er nå lagt ut på Stortingets hjemmeside, og du kan se om du finner dine formødre blant de mange underskriftene.
20 års kamp for stemmerett
Stemmerett for kvinner var en rettigheten kom ikke av seg sjøl. Det lå over 20 år med kamp i forkant av dette vedtaket.
En aksjon sommeren 1905 ble avgjørende. Denne sommeren bestemte Stortinget at det skulle holdes folkeavstemning i Norge. Det norske folket, det vil si menn, skulle svare ja eller nei til oppløsningen av unionen med Sverige.
Fredrikke Marie Qvam kjempet for kvinners rett til å stemme.
Foto: NRKDe som kunne stemme var menn over 25 år, som ikke mottok fattigunderstøttelse. Det vil si at kvinner og fattige menn, ikke kunne delta.
Dette fikk Fredrikke Marie Quam, formann i Landskvinnestemmerettsforening, til å sende et telegram til stortingspresidenten med anmodning om at kvinnen også måtte få si sin mening om unionsoppløsningen.
La ut lister
Forslaget ble avvist, men det gjorde at flere aviser nå begynte å skrive at også kvinner måtte få komme til ordet da det gjaldt unionsoppløsningen.
Alle landets kvinneorganisasjoner og foreninger sende en henvendelse til Stortinget, og det ble trykket lister med opprop og det ble laget håndskrevne lister som ble skrevet under av kvinner.
Lister ble lagt ut i butikker, kirker, avisekspedisjoner, fabrikker og i lokalene hvor mennene avla sine stemmer. Sanitetskvinner gikk fra dør til dør eller stilte seg opp på et sentralt sted og grep fatt i kvinner som passerte. På landsbygda gikk de fra gård til gård.
Samlet inn 300 000 underskrifter
I løpet av mindre enn to uker hadde aksjonen resultert i nesten 250 000 underskrifter, med listene som kom til senere kom det totale antallet underskrifter opp i hele 300 000.
Denne vellykkede mobiliseringen og aksjonen hadde vist at kvinner hadde både evner og interesser i statsborgerlige spørsmål, og den ble senere brukt som et viktig argument for innføring av stemmerett for kvinner.
Og vil du vite om en av dine formødre skrev under på lista kan du gå inn på nettsidene til Stortinget, der finner du listene med kvinnenavn fra hver kommune i landet.
