Hopp til innhold

– Vi gjør samfunnet en enorm tjeneste

For over et år siden vedtok Stortinget vedtok å satse på ungdomsstraff for å hindre ungdom fra 15–18 år fra å få en kriminell løpebane. Men kun halvparten av konfliktrådene i Norge er klare til å ta dem imot.

Ungdommer

Stortingen vedtok å innføre alternativ straff for ungdom i fjor. Men kun halvparten av konfliktrådene har bemanning til å følge dem opp. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Magnus Brenna Lund / NRK

– Det å sette ungdom i fengsel det er ikke heldig. Der skapes en kriminell løpebane og ungdommene vil skaffe seg et nettverk som de kanskje ikke hadde før de havnet i fengsel, forklarer Kristian Øverby, ungdomskontakt ved konfliktrådet i Hedmark.

Ingen lettvin løsning

Narkotika

Narkotikakriminalitet er en av de hyppigste sakene ungdom involveres i.

Foto: Frank Almås / NRK

Kristian Øverby har siden i vår jobbet med ungdommer i Hedmark som er med i oppfølgingsteamet som følger dem fra et til tre år.

Teamet består av folk fra flere etater som sammen jobber med å få ungdommene på rett spor igjen. Men Øverby understreker at det på ingen måte er en lettvin løsning for ungdommene:

– Det å være i et oppfølgingsteam det er en straffegjennomføring, og det er tøft for de ungdommene som er her. Det å bli fulgt med argusøyne fra politi, barnevern, skole og foreldre er tøft, det kan jeg skrive under på.

Alvorlige voldssaker er sammen med narkotikakriminalitet de hyppigste sakene ungdommene er involvert i. Velger de å bli med i oppfølgingsteamet som alternativ straff, vil de også bli konfrontert med konsekvensen av det de har gjort.

– Det å ha gjort opp for seg ansikt til ansikt, enn bare å signere på en bot, det er godt element. Samtidig blir ugjerningen de har gjort veldig reel for dem når de møter offeret, forklarer Øverby.

Halvparten mangler ungdomskoordinator

Det er over et år siden Stortinget vedtok å satse på ungdomsstraff som et alternativ til at ungdom i 15–18 års alderen settes i fengsel eller får bot.

Konfliktrådene rundt om i landet skulle bemannes med ungdomskoordinatorer som skal sørge for en alternativ straff. Men fortsatt er det bare halvparten av konfliktrådene i Norge som har denne typen oppfølging av unge kriminelle.

– Vi ønsker selvfølgelig å sette i gang dette tilbudet over hele landet så fort som mulig, for vi ser at det fungerer for å få ned ungdomskriminalitet, sier Kristin Bergersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Men foreløpig ligger det ikke nok penger inne i budsjettet til at alle konfliktråd kan opprette ungdomskoordinatorer. Det mener ungdomskontakten i Hedmark konfliktråd er uheldig.

– Greier vi å hindre at barn blir satt i fengsel så gjør vi samfunnet en stor tjeneste på sikt. Så vi må få flere penger på bordet så vi kan ha alternativ straff for ungdom i hele landet, sier Øverby.