Reaksjonene er mange og sterke etter at NRK skrev om den nye draglinjen på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker.
En klasse på cirka 10 elever skal lære om det å stå på scenen, utvikle en dragkarakter og lære om historien rundt fenomenet drag.
Fremskrittspartiets Silje Hjemdal mener det er hårreisende at utdanninger som den nye draglinjen får statsstøtte.
– Det synes jeg er tullete. Det får være grenser for hva man skal bruke skattebetalernes penger på, sier stortingsrepresentant Hjemdal til NRK.
– På tide å sette foten ned
Hjemdal, som er stortingsrepresentant for Hordaland, poengterer at folk gladelig skal få lov til å drive med de hobbyene og syslene de vil, inkludert drag.
KRITISK: Silje Hjemdal (Frp) mener at en draglinje på en folkehøgskole ikke er noe Staten bør finansiere. Hun mener det bør gå under hobbyer.
Foto: Ida Yasin ANdersen / NRK– Men det er på tide å sette ned foten for hvilke hobbyer skattebetalerne skal finansiere. Derfor har jeg i dag sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren.
Spørsmålet lyder slik:
– Frp har merket seg at bevilgningene til Folkehøyskolene har økt gjennom mange år. Samtidig ser vi at det blant annet tilbys linjer som «Cosplay», «Global misjon», «Dragshow» og «Paragliding i Karibien». Mener statsråden at dette er riktige, utdannelsespolitiske prioriteringer?
Andre måter å lære barn om mangfold
Også Unge Høyre, ved første nestleder Håkon Snortheim, er kritisk til at man gir statsstøtte til den nye draglinjen.
NESTLEDER: Håkon Snortheim i Unge Høyre mener samfunnsnytten ved en draglinje er liten. Han mener man heller bør fokusere på grunnskolen og høyere utdanning.
– Dette går inn i rekken av mange ulike linjer på folkehøgskoler som ikke har noen ordentlig samfunnsnytte. Staten finansierer noe som strengt tatt ikke burde være statens ansvar.
– Men tenker du at en sånn linje har en verdi i et mangfoldsperspektiv?
– Hvis formålet er å lære barn om aksept og mangfold, er det veldig mange andre måter man kan gjøre det på, som både er mer effektivt og målrettet, enn at 10 mennesker skal få opplæring i drag.
NRK forklarer
Hva er drag?
Drag er et midlertidig skifte av kjønnsuttrykk, altså å opptre som et annet kjønn.
En kvinne som opptrer som mann kalles dragking og en mann som opptrer som kvinne kalles dragqueen.
Drag knytter seg i stor grad til LHBT-miljøet. Norges mest kjente drag-artist er Terje Schrøder.
I Eurovision har drag fått mye oppmerksomhet. Conchita Wurst vant konkurransen i 2014 iført kjole og skjegg.
Dragartist Jens Martin Hartvedt Arvesen står i spissen for Norges første dragutdanning.
– Gjør ikke Norge bedre iallfall
Lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad sa mandag til NRK at en draglinje på en norsk skole er viktig for å vise mangfold i samfunnet.
– Nå blir det bedre plass i Norge. Nå blir det bedre plass til fargene. Og det vil gjøre Norge rikere, uttalte Benestad.
Arbeiderparti-politiker Anette Trettebergstuen er enig.
STØTTE: Aps Anette Trettebergstuen mener draglinja er betydningsfull.
Foto: Mimsy Møller / Samfoto– Jeg synes det er flott at drag får sin egen linje, og det handler om mer enn å pynte seg og ta seg ut. Det er politisk, sier hun.
Stortingspolitikeren er opptatt av likestilling og homofiles rettigheter og sier dragmiljøet har vært viktig i kampen.
– Drag er gammel kultur og har vært det miljøet som i sin tid dro i gang de store Pride-protestene i USA som ledet til at LHBT-personer både ble avkriminalisert og fikk bedre levekår og rettigheter.
TEOLOG: Espen Ottosen mener en draglinje kan skape mer kaos enn mangfold, og tror ikke den gjør Norge bedre.
Foto: PrivatMen Espen Ottosen, teolog, filosof og informasjonsleder for Misjonssambandet, er skeptisk.
– Det er problematisk hvis hele Norge forventes å applaudere dette. For jeg tror jo det kan bli mer kaos enn mangfold. Jeg tror ikke dette gjør Norge bedre iallfall.
Han tror heller ikke at lek med kjønnsroller, som drag representerer, er bra for flertallet.
– Jeg tror det beste samfunnet kan gjøre er å fastslå at det fins to kjønn. Og at de aller, aller fleste jenter og gutter ikke har nytte av å leke så grenseoverskridende med kjønn og kjønnsforståelse som dragkulturen legger opp til.
– De har det vanskelig nok
Benedicte Hambro, internatleder ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, mener Ottosen tar kraftig feil.
– De menneskene vi favner og som han tror skaper kaos, finnes jo der ute. Og de har det vanskelig nok som de har det. Det er ikke veldig lett å drive med drag eller å være homofil i dette landet.
Hun legger til:
– Vi står for frihet, likhet og solidaritet. De vi favner er på leting etter hvem de er og trenger å bli trygge på seg selv. Først da blir de trygge samfunnsborgere i demokratiet vårt.
INTERNATLEDER: Benedicte Hambro forsvarer at skolen er statsstøttet og mener Frp er lite rause. Hun mener også at verdien av å gå på folkehøgskole ikke kan måles i penger.
Foto: privatOm Frp: – Utrolig lite raust
Hambro reagerer også på at politikere mener de ikke bør få statsstøtte.
– Jeg syns det er utrolig lite raust av Fremskrittspartiet. Disse unge menneskene som velger å gå draglinjen, finner en plattform og finner ut hvem de er. Og det at unge mennesker blir tryggere og får en bedre psykisk helse tjener hele samfunnet på.
Et år på Arbeiderbevegelsens folkehøgskolen koster 109.500 kroner i året, inkludert kost og losji. Det er 2.000 kroner under det studentene får i lån og stipend. Lønnen til lærene på folkehøgskolen blir betalt av Staten.
Hambro mener dessuten at man ikke kan måle effekten av å gå på folkehøgskole i kroner og øre.
– Mange av våre elever sier at det er det viktigste og fineste året i deres liv. Så den verdien er jeg overhodet ikke i tvil om.