En av tre misfornøyde med kulturvernet

En av tre er ikke fornøyde med måten kulturarven ivaretas på. Riksantikvaren etterlyser økning i bevilgningene.

Garmokirka på Maihaugen

En av tre er ikke fornøyde med statens ivaretakelse av kulturminner. Illustrasjonsbilde av Garmokirka på Maihaugen.

Foto: Camilla Damgård/Maihaugen

Nærmere en av tre nordmenn er ikke fornøyde med måten staten ivaretar ansvaret for verna bygninger. Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio for Nationen.

– Ikke prioritert

– Det er en realitet at staten ikke har prioritert kulturminnefeltet, sier Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturarv, til avisa.

Simen Bjørgen

Simen Bjørgen i Norsk Kulturarv mener kulturminnene nedprioriteres.

Foto: Stein Schinstad / NRK

Bjørgen mener det er behov for en dobling av dagens bevilgninger, for å kunne nå de målene som er satt.

– Sterk prioritering til naturforvaltning har ført til at kuturminneforvaltninga ikke har fått den økte bevilgningen som skal til for å tilfredstille regjeringens mål om at alle verneverdige bygg skal være satt i stand innen 2020, sier Bjørgen.

– Ansvar hos kommunen

Hos Riksantikvaren påpekes viktigheten av å skille mellom verneverdige og fredede bygninger.

– Ansvaret for verneverdige bygninger ligger hos den enkelte kommune. Noen regulerer til bevaring og lager gode kulturminneplaner, mens andre bryr seg altfor lite om sine kulturminner, sier informasjonssjef og fungerende riksantikvar Siri Wolland til Nationen.

Gamle hus forfaller

Å vedlikeholde gamle bygninger er en kostbar affære.

Foto: Frode Meskau / NRK

Mangler penger

– Eiere av fredede bygninger er selv ansvarlige for vanlig vedlikehold, men kan søke om å få dekket antikvariske merkostnader.

Hun legger ikke skjul på at det mangler nok penger til istandsetting.

– Mangelen på midler er til tider krevende, både for eiere og alle som jobber innen kulturminneforvaltningen, sier Wolland.