Hopp til innhold

Konklusjon etter demningsbrist klar: Var ikke oppmerksom

Verken rutiner eller systemer var gode nok, konkluderes det i en granskingsrapport.

Etter at demningen på Braskereidfoss kraftverk brast under ekstremuværet «Hans», bestilte Hafslund Eco gransking av hendelsen.

Konklusjonen er nå klar: Hafslund Eco hadde ikke gode nok rutiner og systemer for å håndtere en så ekstraordinær situasjon som «Hans» forårsaket.

De var ikke oppmerksom nok på farene ved stigende vannstand.

– Vi tar dette svært alvorlig og har iverksatt tiltak, sier administrerende direktør Kristin Lian i en pressemelding.

Kraftverket er ubemannet og styres fra driftssentralen på Lillehammer. Der fikk man flere alarmer om økende vannstand i løpet av natten, men det var ikke operatørene oppmerksom på, heter det i en rapport fra DNV.

Årsakene: Var på stedet, men dro videre

Kraftverket er ubemannet, og overvåkes og kontrolleres normalt fra driftssentralen på Lillehammer.

Flere alarmer på driftssentralen varslet om stigende vannstand i løpet av natten.

Operatørene fikk ikke med seg disse, skriver DNV i rapporten.

De viser til flere bakenforliggende årsaker, blant annet:

  • Sårbarhet på kraftverket: Det eneste som kan forhindre at Braskereidfoss flommer over ved stor vannføring er å åpne flomlukene. For at dette skal skje, må operatøren ved driftssentralen aktivere lukene. Det finnes ingen automatisk nødregulering, eller andre mekanismer, som blir satt I gang
  • Sårbarhet i driftssentralen: Det var ikke lagt til rette for oppbemanning av driftssentralen under beredskapssituasjoner, verken når det gjelder organisering, fysisk innretning eller driftskontrollsystemet. Beredskapsøvelser direkte rettet mot driftssentralen gjennomføres ikke.
  • Ekstraordinært stor arbeidsbelastning: Under «Hans» var det flere kritiske situasjoner i andre områder som også ble håndtert fra driftssentralen. Informasjonsmengden og antall alarmer var svært høyt. Det førte til dårlig overblikk.
  • Overbelastning på ansatte: Fysisk utmattelse hos operatørene på driftssentralen på grunn av stor arbeidsbelastning og høyt stressnivå.
  • Forsto ikke alvoret: Permanent bemanning på selve kraftverket i løpet av natten var ikke sett på som nødvendig. Driftspersonell så til anlegget ved midnatt, og dro så videre.
Vi ser en tydelig overfylt demning.

Overvåkningsbilder fra selve dagen viser hvor høyt opp vannet kom.

Foto: Rapporten om Braskereidfoss

DNV viser også til tekniske sårbarheter i designet av kraftverket. Disse ble avdekket i 1992. Noen ble utbedret, andre ikke.

Akkurat disse svakhetene var ikke medvirkende årsak til at flomlukene ikke ble åpnet som normalt da vannstanden steg, ifølge DNV.

Men de utelukker ikke at dersom de kjente svakhetene ble utbedret etter anbefalingene fra 1992, kunne skadeomfanget vært begrenset.

Braskereidfoss kraftverk i Våler, Innlandet

Hafslund var ikke oppmerksom nok på farene ved stigende vannstand før demningsbristen på Braskereidfoss under ekstremværet Hans, viser en rapport.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Tiltakene

Blant tiltakene som alt er iverksatt er:

  • Ytterligere oppbemanning av driftssentralen i beredskapssituasjoner
  • Justert grense for vannføringsnivå for bemanning av kraftverket
  • Utvidet overvåkningsfunksjon ved stor flom
  • Forbedret oversikt over anlegg som er særskilt utsatt ved stor flom

Fordi også andre kan lære av hendelsen, offentliggjør Hafslund Eco rapporten, heter det i pressemeldingen.

– Vi gjorde feil som førte til at flomlukene ikke ble åpnet. Rapporten peker på flere årsaker til at dette kunne skje. Vi var ikke godt nok forberedt på en så krevende situasjon og våre beredskapsplaner gjorde oss for avhengige av at driftssentralen fungerte optimalt, også under en ekstrem belastning, sier administrerende direktør Kristin Lian.

Les også Kraftverket ved Glomma: Deler av demningen har kollapset

Ekstremværet «Hans», Innlandet onsdag

Flere saker fra Innlandet