1. Hvor truet er ulven?
WWF mener ulven er kritisk truet og at en kraftig økning i nedskyting truer artens eksistens. Staten mener ulven har vært i kraftig vekst, men at den har hatt og skal ha et sterkt vern. Uttaket av 28 ulver sist vinter truer ikke bestanden fordi bestandsmålet er nådd.
2. Hva skal telles?
WWF mener at Norge har plikt til å opprettholde en egen norsk ulvestamme både i forhold til norske lover og internasjonale avtaler. Norge kan dermed ikke lene seg på Sverige. Staten mener at en må ta utgangspunkt i en felles norsk/svensk ulvestamme. Staten erkjenner at Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på ulven, men at det skal sees i sammenheng med den svenske stammen. Og Norge har andre hensyn å ta som jakt- og utmarksbeite.
3. Hvor negativ er ulven for distriktene?
WWF mener at et flertall også i distriktene er positiv til ulven og at beitenæringa ikke blir vesentlig påvirket av ulvevedtakene sist vinter. Rovdyr kan skape ny næring ved for eksempel rovdyrsafari. Staten mener at en skal legge vekt på beitenæring, folks trygghet og andre interesser når en vedtar ulvepolitikken i tillegg til ulvens overlevelse.
5. Truer ulven elgjakta?
WWF mener det ikke er dokumentert at ulven reduserer elgstammen, og viser til at ulven tar 1200 dyr i året, mens jegerne skyter over 30.000. Beiteskadene er større. Særlig Norges Bondelag og skogeiere mener det motsatte, og viser til et hjortevilt utgjør 90 prosent av kosten i ulvetunge områder. Dermed går elgstammen ned og det blir mindre jakt og jaktinntekter. Jakt er viktig i forhold til de to flokkene i Osdalen og Julussa som ble tatt ut sist vinter.
6. Bør lokale jegere få delta i jakta?
Lokale rovviltnemnder vedtar kvoter i lisensjakta, og det er lokale jegere som deltar i jakta. WWF mener det blir bukken som passer havresekken, og at økte kvoter og lokale jegere fører til mer ulovlig jakt og mer konflikt. Dessuten viser de til at to genetisk viktig ulver er skutt de siste to årene. Staten mener lokal innflytelse og involvering vil redusere konfliktene.
