Brukte barneabeidere i Norges første tekstilfabrikk

Visste du at Norges første tekstilfabrikk ble bygget i Stor-Elvdal allerede i 1785 og fikk stor betydning for all tekstilindustri i Norge? Men barnearbeidere, manglende lønnsbudsjett og storflom førte til en trang start for norsk konfeksjonshistorie.

Rokk fra tekstilfabrikk i Stor-Elvdal

Denne skottrokken ble brukt på Enighetsfabrikken i Stor-Elvdal

Foto: Emir Curt

De hadde store planer i Stor-Elvdal på slutten av 1700-tallet. Målet var å starte Norges første tekstilfabrikk, utdanne tekstilarbeidere for hele landet og bli et fyrtårn for bransjen. Men alt gikk ikke helt etter planen.

Det hele startet da det stadig dukket opp nye tekstilfabrikker i Storbritannia og Frankrike, som igjen førte til at disse landene opplevde stor økonomisk vekst. Myndighetene i Danmark/Norge ville ikke være noe dårligere og satte i gang et industri-satsingsprogram for å få samme utvikling her. Tanken var å utdanne fabrikkledere til å undervise i nye tekstilteknikker.

Senteret for denne satsingen ble verken lagt til Christiania, Bergen eller andre av de store byene i Norge, men til en liten bygd i Østerdalen.

Engebret Westgård og Anna Sætre fra Stor-Elvdal var nemlig to av fire nordmenn som kom med på utdanningsprogrammet. Resultatet ble Norges første tekstilfabrikk, som fikk navnet Enigheten. Her skulle det produseres det ypperste av veving og strikkeprodukter. I tillegg ble dette en fabrikkskole som skulle utdanne folk i nye tekstilteknikker.

(Historien fortsetter under radiosakene.)

Hør radioserien til Stein S. Eide med hele historien om Norges første konfeksjonsfabrikk:

Skulle bli et fyrtårn for hele landet

Ragnhild Hutchison

AMBISIØSE PLANER. Historiker Ragnhild Hutchison forteller om store planer for fabrikken i Stor-Elvdal, men mye gikk galt.

Foto: Privat

Enigheten skulle få stor betydning for utviklingen av norsk tekstilindustri, forteller historiker Ragnhild Hutchison.

– De var ekstremt ambisiøse. Planen var at Stor-Elvdal, med Enigheten som fyrtårn, skulle bli Norges store innovasjonsområde for tekstil. Hele landet skulle kunne sende folk til Stor-Elvdal, bli lært opp der og så reise hjem igjen med ny kunnskap, sier Hutchison.

To av bygdas store menn, presten Andreas Olsberg og bonde Ole Evenstad, fikk med seg flere av de største finansfolkene i Christiania og bygde Enigheten.

Fabrikken ble åpnet med brask og bram i 1785.

– Det var salutter, kanoner og store taler. Dette var en stor, offisiell og fancy åpning, forteller Ragnhild Hutchison.

Men det gikk ikke helt som planlagt.

Glemte å budsjettere med lønn

Utdanningsdelen gikk bra, men fabrikkdelen fikk de raskt problemer med. Det var rett og slett ikke så mange som var villig til å jobbe der, og fabrikken tok dermed inn barnearbeidere.

– Ganske tidlig ble det plassert 8–12 unger på Enigheten. Det var foreldreløse og uønskede barn. I stedet for at de skulle gå å tigge, fikk de lære. Det er nok de vi kan si var industriarbeiderne, sier Hutchison.

Dette førte igjen til lav kvalitet, og når også prisene ble høye gikk salget dårlig.

Presten og bonden, som etablerte fabrikken, hadde liten erfaringen med industriproduksjon og gjorde flere feil. De betalte dyrt for råvarene og hadde glemt å budsjettere med en viktig kostnad.

– Når vi ser på budsjettene fra starten så er vi at de hadde de glemt lønninger til de ansatte, sier historikeren.

Glemt lønninger?

– Ja, og skal du ha folk til å jobbe må du gjerne ha regnet inn lønninger, forteller Ragnhild Hutchison med et lite smil.

Så kom Storofsen

Driften gikk dårlig, men det var til slutt en stor naturkatastrofe som skulle gjøre slutt på virksomheten. Den enorme flommen i Glomma i 1789, Storofsen, la store deler av Østerdalen i ruiner. Enigheten ble ikke direkte ødelagt av flommen, men ringvirkningene av flommen var så store i samfunnet at man til slutt måtte gi opp.

I 1797 ble fabrikken slått konkurs. Alt av inventar ble solgt og husene demontert. I dag er det ingen rester igjen av fabrikken i Stor-Elvdal.

Men igjen satt ansatte som hadde kunnskap og erfaring. De tok dette med seg og startet konfeksjonsfabrikker andre steder i landet.

Devold fabrikker steg opp av asken

Halvor Ophuus

Halvor Ophuus tok med seg kunnskap fra Stor-Elvdal og startet ny fabrikk som ble forløperen til Devold fabrikker.

En av dem som begynte på nytt var Halvor Ophuus. Han var et av barna som jobbet på fabrikken i Stor-Elvdal. Etter konkursen flyttet han til Romsdalen og startet strømpeveveri der i 1806. Veveriet gikk bra og ble en stor suksess. Da sønnen overtok gikk det ikke så bra, men bedriften ble reddet av svogeren Nils Olsen Devold, som hadde gått i lære hos Halvor.

Devold etablerte seg etter hvert i Ålesund og det ble starten på det som er kjent som Devoldfabrikken. Superunderøyprodusenten ble altså til som en følge av landets første konfeksjonsfabrikk i Stor-Elvdal på slutten av 1700-tallet.

– Det vi kan lære av dette er at kunnskap aldri er bortkastet. De teknikkene de lærte i Danmark og tok med seg tilbake til Stor-Elvdal, de spredte seg og ble til mange blomster.