Forsket på bjørnen i 13 år: – Gjennombrudd når det gjelder blodpropp

– Vi ville finne ut hva som er hemmeligheten til bjørnen, sier Alina Evans, professor ved Høgskolen i Innlandet.

I 13 år har forskere krøpet inn i hiet til bjørner i vintersøvn, bedøvet dem og tatt prøver for å finne svaret.

Brunbjørnen går i hi om vinteren. I Norge går den i hi i oktober og forlater det i april eller mai, alt etter temperaturen.

Bjørnen tærer i denne perioden på kroppsfett og senker kroppstemperaturen.

– Hvis vi mennesker hadde levd som bjørnen hadde vi blitt veldig syke, sier Evans.

Siden 2010 har forskere undersøkt mer enn 70 GPS-merkede bjørner i hi.

De har tatt prøver av blod, muskler, fett og urin. Det ble tatt prøver av de samme bjørnene om sommeren.

Forskerne oppdaget en stor forskjell. Blodplatene endret seg når bjørnen var i vintersøvn, men de kunne ikke forklare hvorfor.

Kan utvikle legemidler

Med utgangspunkt i funnene av undersøkelsene av bjørnene, har forskerne funnet den samme endringen i blodet hos mus, griser og mennesker.

Det ga et gjennombrudd.

– For første gang, kan vi si at dette er noe som ligner på et gjennombrudd når det gjelder blodpropp. Det kan danne grunnlaget for å utvikle legemidler, sier Ole Frøbert, professor ved Örebro universitet og Aarhus universitet.

Norske forskere og et stort, internasjonalt forskerteam, har nemlig funnet en prosess i blodet som reduserer risikoen for dannelse av blodpropp.

Å sitte stille for lenge kan føre til blodpropp hos mennesker. Det påvirker ikke bjørnene, som ligger stille i flere måneder.

Forskningen viser at bjørner i vintersøvn produserer mindre av et protein kalt HSP47, som hjelper blodet å koagulere.

– Nå vet vi akkurat hva slags protein som vi skal ha som mål når det lages medisiner for å forebygge og behandle. Blodpropp er en veldig vanlig utfordring for mange mennesker, sier Evans ved Høgskolen i Innlandet.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Innlandet (HINN) har vært med på Det Skandinaviske bjørneprosjektet.

– Eventyrfilm

Gjennombruddet ble nettopp publisert i anerkjente Science magazine.

– Det var rene eventyrfilmen i begynnelsen. Det er en opplevelse hver gang, og vi har lært mye om bjørnens fysiologi på disse 13 årene, sier den danske professoren Frøbert.

Han har vært fascinert av bjørnens vintersøvn i mange år, og er grunnen til at prosjektet ble satt i gang.

– Når vi ikke bruker kroppen vår, brytes kroppen ned. Det skjer ikke hos bjørnen, og det var hele inspirasjonen for å forske på bjørnens dvale, sier Frøbert.

Det var ingen som hadde hentet ut bjørn fra hi før.

Vil finne ut mer

Forskerne har ikke lyst til å gi seg ennå.

Prosjektleder for det Skandinaviske bjørneprosjektet, Jonas Kindberg ved NINA, tror de kan gjøre flere viktige oppdagelser.

– Vi vil fortsette å forske på dette, men det tar tid og det koster penger. Vi leter etter saker som vi ikke alltid vet hva er i starten. Potensialet for å finne nye oppdagelser er stor, sier Kindberg.

Å forstyrre bjørnen i vintersøvnen kan virke unødvendig brutalt. Forskerne mener samfunnsnytten kan forsvare det.

– Den er forstyrret i to til tre uker før den går i dvale igjen. Vi ser at de våkner fra dvalen litt seinere enn vanlig. Det er en belastning, men det er en begrenset belastning, sier Evans.

Studiene er godkjent av dyreetiske myndigheter i Sverige.

Når bjørnene våkner fra vintersøvnen og kryper ut av hiet, er de helt uvitende om at den kanskje har vært med på å utvikle viktig medisin for oss mennesker.

Forskning på dyr i dvale har også pågått andre steder. NASA ønsker blant annet å finne ut om ekorn i dvale kan hjelpe astronauter, meldte NASA i januar.