Hopp til innhold

Bakeri frykter for framtida – får ikke fagfolk

Det familieeide Waagans bakeri på Tynset har flere kunder enn noensinne. Likevel er bedriften i fare. 75 prosent av bakeriene har forsvunnet siden 1980.

May Helen Losgård Waagan og Anne Flemsæterhaug Waagan.

FRYKTER: Anne Flemsæterhaug Waagan og May Helen Losgård Waagan frykter for framtida dersom de ikke får rekruttert fagfolk.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

Waagans bakeri har vært et samlingspunkt på Tynset i årtier. Det familieeide håndverksbakeriet ble startet opp i 1946. Anne Flemsæterhaug Waagan var tredje generasjon som tok over da hun flyttet hjem fra sjukepleierjobb i Oslo for å ta over bakeriet med 16 ansatte.

Mørke skyer

Både på ukedager og i helgedager er det lite ledige bord i kafeen og bedriften er bunnsolid. Spesielt etter koronaen har det skutt fart.Det er likevel mørke skyer over bakeriet. De får nemlig ikke rekruttert fagfolk.

– Etter at jeg kom hit i 2018 har jeg jobbet for å få tak i en baker eller konditor. Vi har prøvd de fleste kanaler både innenlands og utenlands i tillegg til lærlinger, forteller Flemsæterhaug Waagan.

De har fått en del søkere, men mange mangler fagutdanninga. Andre har vært på prøve, men har ikke kunne flytte til Tynset.

– Nå står vi fast og vet ikke hva vi skal gjøre, sier hun.

Bakeriet har to fagutdannede ansatte, men det holder ikke når de skal ha ferie eller er sjuke.

Til nå har far Kjell Waagan som er pensjonist som har reddet situasjonen. Men det går ikke i lengden.

Innskrenke produksjonen

May Helen Losgård Waagan og Anne Flemsæterhaug Waagan frykter for framtida dersom de ikke får rekruttert fagfolk.

GÅR BRA: Sjøl om bakeriet til May Helen Losgård Waagan (foran) og datteren Anne Flemsæterhaug Waagan går bra, så må de kanskje kutte produksjonen.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

De vurderer derfor å stenge noen dager i uka eller innskrenke produksjonen.

– Jeg syns det er veldig synd at vi ikke klarer å få tak i fagfolk til et håndverksbakeri som det ikke er mange av i Norge, sier hun.

Et håndverksbakeri betyr at de lager det aller meste sjøl.

Bakeriet vet ikke hvorfor mange takker nei.

– Det skorter litt på svar. Noen slutter rett og slett å svare uten at vi vet hvorfor, sier hun.

Når det gjelder lærlinger tror hun at mange trekkes mot storbyene. Også her har de jobbet aktivt uten å lykkes.

– Det syns jeg er synd. Jeg tror de vil ha et helt annet utbytte av å jobbe på et håndverksbakeri i distriktet der de får mye mer ansvar og laget mer fra bunnen. Ved større bakerier er det mer maskinelt, sier hun.

– Flere lærlinger

Direktør i Baker- og konditorbransjens landsforening, Gunnar Bakke, sier at det er et kjent problem de opplever på Tynset, og at problemet er større i distriktene.

– Det er mange bakerier som etterspør faglig arbeidskraft og de ringer oss som bransjeforening og spør om vi kan skaffe de det.

Han sier at de har jobbet mye med å bedre fagutdanninga og få inn lærlinger.

Bare gjennom bransjeforeningens opplæringskontor er 70 lærlinger i sving.

– Så på sikt vil dette bli litt bedre. Når de kommer ut i bransjen vil det hjelpe på, mener Bakke.

Satse lokalt

Gunnar Bakke

JOBBER: Direktør Gunnar Bakke i baker- og konditorforeningens Landsforening sier at de jobber med å bedre lærlingsituasjonen.

Foto: Kjartan Lægreid / NRK

Men han understreker at bedriftene framover også må være mer på i rekrutteringa blant annet ved å skaffe lærlinger.

– Det er slik de bygger sin egen stabile medarbeiderstab.

Han tror at noe av problemet har vært at bakerier har basert seg på å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Dette er arbeidskraft som kan forsvinne etterhvert.

Bakke tror derfor at det er riktig å satse på ungdom som er fra bygda og som har en tilhørighet både til distriktet og bakeriet.

– Men vi vet også at det er vanskelig, spesielt utenfor de store byene. Men her ligger også store muligheter, for jobb får du, sier han.

Noen bakerier har reddet seg på utenlandsk arbeidskraft.

– Det har vært lett tilgang på utenlandsk arbeidskraft. De har vært flinke å jobbe og gjør en god innsats og hjulpet bedrifter som har manglet arbeidskraft. Men de har hatt en tendens til å forsvinne etter en stund.

Fra neste år blir også matfaget splittet opp på VK2, slik at en da kan ta baker- og konditori som retning. Dermed blir en også tidligere spesialisert. Da er det viktig at bedriftene tar de inn slik at de får fullført utdanninga, sier Bakke.

– Mer offensive

Seksjonsleder for fagopplæring og skoletilbud i innlandet fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund mener bransjen i enda større grad må være offensive og vise hva disse fagene faktisk er, sjøl om de allerede gjør mye.

– Det er jo fantastiske yrker der en har stor handlefrihet og kan være kreative samtidig som at en kan være med å prege mange tusen menneskers hverdag.

Han tror at mange ungdommer vegrer seg fordi det ikke er en bransje i vekst og at de kan bli farget av foreldres oppfatning av at bakeren er en som står opp klokka to om natta.

I 1980 var det rundt 2000 bakerier i Norge. 75 prosent av disse har forsvunnet.

Tre av fire bakerier er nedlagt

– Den største utfordringa er at det ikke fenger ungdom nok når de skal gjøre sine yrkesfag. I Innlandet er det 14 bedrifter som er godkjent som lærlingplass så det er et begrenset antall plasser.

Men han mener det er håp dersom bransjen får fram hvilke muligheter som ligger i yrkene. Han ser på statistikken at når baker- og konditorfagene er i medienes søkelys som for eksempel gjennom matprogrammer på TV, så øker interessen blant ungdom.

– Så skal vi sørge for at dørene er åpne i de videregående skole så ungdom kan komme inn og se hva disse fagene faktisk er, sier han.

Søkere på skoleplass VG2 Matfag

2016

2017

2018

2019

2020

36

41

26

39

20